Gjen-vinn-vinn-ing

I Oslo er det obligatorisk med kildesortering i alle husholdninger. Dette gir til tider mye hodebry for byens innbyggere. Hva skal i resirkuleringsposene og hva er restavfall? Hvor mye av søpla klarer vi egentlig å plassere riktig? Og hvorfor resirkulerer vi i utgangspunktet?

Resirkulering - hvor viktig er det egentlig i et klimaperspektiv?

Det er flere som har påpekt at kildesortering ikke er like nyttig for klimaet som vi gjerne tror. I en episode av Schrødingers katt i februar i år sier nesten alle de snakker med på gata at kildesortering er det viktigste miljøtiltaket de gjør. Programmet viser videre at kun metall og plast har en vesentlig klimanytte å gjenvinne, mens det andre søppelet vi resirkulerer; papir og glass, ikke nødvendigvis fører til lavere utslipp.

De viktigste enkelttiltakene du kan gjøre for miljøet er å kjøpe mindre, redusere kjøttforbruket og begrense fly- og bilreiser.

Det finnes andre grunner til å resirkulere enn klima

Selv om resirkulering ikke bør være vårt miljøalibi, finnes det gode grunner til å fortsette praksisen. For eksempel er det en bevisstgjøring i det å bli klar over hva slags type avfall man kaster mye av. All plast-emballasjen er et eksempel. Denne bevisstheten kan forhåpentligvis føre til at vi forbruker på en annen måte; at vi kjøper mindre unødvendige produkter og bruker det vi allerede har kjøpt lenger.

Resirkulering kan bidra til en forståelse av at vi, og alle tingene vi bruker, er en del av et kretsløp. Det er ressursknapphet i verden og resirkulering kan bidra til at for eksempel mindre olje (til plast) og mineraler (til telefoner og annet elektronisk utstyr) blir ekstrahert fra begrensede og ikke-fornybare ressurser.

Et viktig premiss for at resirkulering skal være nyttig er at det faktisk fører til et sirkulært system, altså det delingsøkonomien lar seg inspirere av. Dette vil si at vi forbruker i et kretsløp der målet er å redusere mengden søppel og bruk av naturressurser. Greier vi å kombinere redusert forbruk med resirkulering er mye gjort.

Hvordan bli god til å resirkulere

Vi tok med oss spørsmålene våre lesere har sendt inn til oss, og ba ekspertene om hjelp. Her er noen tips til hvordan du kan bli bedre til å kildesortere:

1. For det første. Hvis du er usikker på hvor noe spesielt skal kastes kan du søke det opp på www.sortere.no. Her finner man svar på hvor for eksempel blomster skal kastes, og man kan også lese om hva materialet vi resirkulerer blir til.

2. I barnehager og på treningssentre er det et enormt høy forbruk av blå skoovertrekk. De skal kastes i restavfall, og resirkuleres ikke.

3. Avokado-stenen skal i matavfallet, altså grønn pose. Med mindre du ønsker maks ressursutnyttelse og planter den. Se hvordan du gjør det her.

4. Plastkapsler til telys skal kastes i restavfall, det samme gjelder stearin. Telys i aluminium skal kastes i metallgjenvinning, og det er viktig at man løsner den lille metallskiven som veken sitter festet i.

5. Take-away emballasje: Isopor, som typisk blir brukt til burgere eller ris, kastes i restavfall. Plastemballasje, som for eksempel til sushi, skal skylles i kaldt vann og kastes i blå pose.

6. Plast må faktisk ikke være helt tørr, men den skal være ren. Får du ikke vekk matrester e.l. med kaldt vann, skal du heller kaste plasten i restavfall. Dette fordi det bruker mer energi ved å skylle i varmtvann, og vinninga går opp i spinninga. Såpeflasker o.l. skal også i blå pose, men plastleker og annen hardplast skal i restavfall. Grunnen er at denne plasten kan inneholde giftige stoffer, som vi naturligvis ikke vil ha med i blandingen når plastemballasjen skal gjenvinnes og brukes på nytt. At stoffene kan forekomme i barneleker er ganske utrolig. Her finner du en oversikt over svanemerkede leker - bedre for barnet ditt og bra for miljøet.

6. Poser til bl.a. brød, champignon og poteter er ofte satt sammen av deler av plastemballasje og papir. Dette kaster man som det det er mest av. Eventuelt kan man dele det opp og kaste plastdelen i blå pose og papirdelen i papirresirkulering.

7. Det er ikke nødvendig å ta av plastkorken og festet fra melkekartongen før du kaster den i papir. Korkene fjernes når fibrene bløtlegges i fabrikken.

8. De små boksene til kontaktlinser skal kastes i blå pose. Dette gjelder også "lokket".

9. Q-tips skal kastes i restavfall.

10. Aluminiumsfolie kastes sammen med glass og metal i kommunens metallgjenvinning. Dette gjelder også former av aluminium som for eksempel fisk selges i.

11. Tyggis, røyk og snus skal kastes i restavfall.

12. Det er bare mat og matavfall som skal kastes i grønn pose. Altså skal planter og blomster, samt jord fra krydderurter, kastes i restavfall.

Den politiske målsettingen er at 50 % av avfallet skal gå til gjenvinning i 2018. Norge er et stykke på vei til å nå denne målsettingen, hele 38 % av avfallet ble gjenvunnet i fjor. 

Den aller beste måten å håndtere avfall på er rett og slett å lage mindre av det! Arranger byttekvelder, lag restemiddag og bruk penger på opplevelser i stedet for ting.