To Bee or Not to Bee

Det har de siste årene vært en sterk nedgang i bie- og humlebestanden verden over – noe som er dramatisk fordi det er disse insektene som i all hovedsak står for pollinering av planter og blomster – grunnlaget for ny vekst hvert år. En bies hårete kropp kan samle  opptil 15 000 pollenkorn som spres videre på dens intensive ferd for å samle nektar fra blomst til blomst. Uten bier og humler ville man måtte pollinere planter manuelt, noe som krever enormt med ressurser. Dessuten bidrar insektenes pollineringsferd til å opprettholde et biologisk mangfold i både flora og fauna.

I USA er problemet blitt så stort at det har fått en diagnose: Colony Collaps Disorder – CCD, og en rekke forskningsprosjekter er igangsatt for å finne årsaken. Det verserer mange forklaringer, men det intensive konvensjonelle jordbruket har blitt utpekt som synderen på grunn av omfattende bruk av sprøytemidler, og utrydding av kulturlandskap til fordel for monokulturer. Også økte nivåer av stråling og elektrisk spenning har blitt brukt som forklaring på bestandskollapsen. Mange bier finner ikke tilbake til sine kolonier, og dør som en følge av forvirringen.

Videre har urbanisering og økende bruk av skogsområder og annet naturlig landskap til boligutbygging fått noe av skylden – men dette har i senere tid blitt snudd til et  positivt element. Det viser seg at bier trives i urbane områder på grunn av et ofte større mangfold av blomster og andre vekster, og fordi det er mangel på naturlige fiender i byene. Nå kan også byer og byboere bidra til en mer bivennlig fremtid ved å på ta seg rollen som birøktere!

I takt med en økende interesse for hvordan byer kan bli mer bærekraftige har en rekke mennesker i større byer verden over tatt initiativ til å komme biene til unnsetning. For eksempel var det inntil 2010 ulovlig å praktisere bihold i New York City, men etter massivt press fra beboere som selv ønsket å ha bier i sitt nærområde, er dette nå gjort lovlig. I London har det de senere årene vært igangsatt kommunalt finansierte kampanjer for å øke interessen og aktiviteten rundt birøkt i byen. Dette har fått så stor gjenklang  at London Bee Keeping Association har registrert  hele 3337 bikolonier i 2012. En stor andel av disse bikoloniene er plassert på tak av høyhus – mange i The City – finansdistriktet i sentrum av London.

I Norge er ikke situasjonen ansett som like dramatisk som i USA, men en nylig tillatelse fra Mattilsynet om import av belgiske humlebestander for å pollinere norske veksthus kan bli en betydelig trussel for norske bier (se Karen Syses kommentar «Skummel mørk brunhumle»). Både Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) er bekymret for at importerte humler vil flykte fra veksthusene og etablere kolonier som vil true den norske biebestanden. Behovet for norske tomater (se Kristian Bjørkdals innlegg «Tomatprat») som må dyrkes i veksthus pollinert av belgiske humler kan i verste fall ende i forstyrrelser i den norske fauna og flora.

Det vil muligens også oppstå et påtrengende behov for at også urbane nordmenn må gjøre sitt for å støtte den norske bie – og humlebestanden gjennom nettopp urban birøkt. Både enkeltmennesker og Norsk birøkterforening ønsker å gjøre det enklere og mer tilgjengelig for folk å ha en bikube eller to på taket, i hagen, eller til og med på balkongen. Medkurs og fadderordninger er målet å få flere bibestander i norske byer og spre informasjon om bienes og humlenes viktige roller. Kanskje en bikube blir neste års tilskudd til din hage?

http://www.norges-birokterlag.no/