Byfolk og bønder: Foren dere!

Flere og flere er lei av at kun fire store aktører i norsk matindustri skal få bestemme hva slags matvarer vi skal få tilgang til, NorgesGruppen, ReitanGruppen, Coop eller Ica. Handler du for eksempel hos Kiwi, Meny, Spar eller Joker til vanlig, handler du i realiteten hos NorgesGruppen. I 1990 kontrollerte disse kjedene 45 prosent av matbutikkene i Norge, i dag kontrollerer de 99 prosent. Det er helt uakseptabelt sterk konsentrasjon i det norske dagligvaremarkedet, fastlår Arne Nygaard, professor ved Handelshøyskolen BI til NRK tidligere denne måneden.

Så hvorfor er vi lei? Hva er galt med maktkonsentrasjon i matvarebransjen? Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette temaet.

• Når alt skal være tilgjengelig til enhver tid, uavhengig av sted og årstid, bidrar det til at vi føler oss fremmedgjort og kunnskapsløse overfor det vi spiser: de færreste kjenner vel prosessen bak å dyrke fram en pastinakk eller en jordskokk? Vent: de færreste kjenner vel ikke disse grønnsakene i det hele tatt, eller vet hva de brukes til?

• Matvarebransjen står fritt til å sette sin egne priser, og det kreves minimalt med informasjon om hva slags forhold varen er produsert under, hva slags sprøytemidler eller andre giftige midler som har blitt brukt o.l.

• Mangfoldet har skrumpet inn, og vi ledes til å tro at det eneste matutvalget som finnes er det som de største supermarkedene kan tilby. Hva skjedde for eksempel med den lilla gulroten? Og den hvite, gule og rød?

• Vi bruker idag i gjennomsnitt 11% av inntekten vår på mat, mens tallet for 1958 var rundt 40%. Likevel klager vi stadig på de norske matprisene, og leder derfor matvaregigantene til å tro at vi nesten utelukkende bryr oss om pris, mens det ikke er så farlig med verken kvalitet, utvalg, miljøhensyn og etiske arbeidsvilkår for produsenten og bøndene.

• Vi kaster mat som aldri før. En fjerdedel av alt vi kjøper, kastes, dvs svimlende 300 000 tonn per år! Alle ledd i bransjen bidrar til dette: bønder som får unødvendig strenge krav til estetikk på f eks gulrøttene de skal selge, matvarekjedene selv og ikke minst oss forbrukere. Vi tror blindt på at en datomerking sier mer enn å se/lukte/smake på f eks ost, og tar føre-var prinsippet til det ekstreme. Det koster oss heller ikke stort å kaste mat vi vet kunne være brukt, bare fordi vi kanskje er lei av å se akkurat den matvaren i kjøleskapet, og tviler på at den kanskje kan bli brukt før den blir dårlig.

Frustrasjonene over norsk matindustri idag er mange, så denne listen kunne lett ha blitt veldig lang. Jeg vil derfor stoppe her, og heller introdusere dere for et nytt, kult og nokså radikalt matinitiativ som kommer på banen i løpet av sommeren 2013.

Initiativet heter Oslo Kooperativ, og er en medlemseid og medlemsdrevet kooperativ for innkjøp av økologiske og biodynamiske varer i Oslo. Her slipper vi fordyrende og kjipe mellomledd; bøndene leverer varene sine direkte til et "pakkested" i Oslo, hvor medlemmene av kooperativet på rullering fordeler varene i de forhåndsbetalte eskene, og resten av medlemmene kommer og henter de samme dag som varene har blitt levert. Ordningen skal sikre ferske, lokale kvalitetsvarer til en rettferdig pris for både bonde og forbrukere. Nordmenn er et dugnadsfolk, og ved å møtes over sortering, pakking og utdeling av esker fulle av sesongbaserte varer, kan mange spennende diskusjoner oppstå. Kanskje vil spiren til flere bærekraftige matprosjekter bli sådd under paraplyen til Oslo Kooperativ?

Forbrukerne får også økt kunnskap om og glede over at de norske sesongene gir oss ulike typer forutsetninger for å dyrke og produsere mat i Norge. Sommeren gir oss bær og varmekrevende grønnsaker sånn som f eks salat og asparges. På høsten kan vi høste bær, frukt og sopp, samt rotgrønnsaker som kan bli lagringsgrønnsaker for vinterhalvåret. På våren spirer det i skogen, og vi kan plukke vilvoksende nyttevekster i skogen som f eks granskudd og skogsyre.

Oslo Kooperativ har hentet inspirasjon fra bl a Københavns Fødevarefællesskab og initiativet Kjøp fra Bonden, som ble arrangert annenhver uke på Blindern mellom oktober 2012 og fram til mars i år. Det ble delt ut 234 esker til over 100 studenter, primært med lagringsgrønnsaker. Hver eske ble forhåndsbetalt (200 kr per stk), og alle pengene gikk til bonden. Initiativtakerne var masterstudent i samfunnsgeografi Alexandra Devik og prosjektleder i Norges Bonde- og Småbrukarlag Lise Brunborg. Universitas skrev denne reportasjen i sluttinspurten for prosjektet.

Så nå er det bare å glede seg til lanseringsfest for Oslo Kooperativ i kantina på Westerdals ved Vulkan i Oslo søndag 21. april. Her kan man tegne seg som medlem, eller man kan gå inn på nettsidene til Oslo Kooperativ i etterkant av lanseringsfesten. Oslo Kooperativ driver under det passende mottoet Byfolk, bønder og bra mat!