Tidligere i vår skrev Arve Hansen et innlegg om sitt møte med vietnamesisk matkultur der hundekjøtt var på menyen. Her er et innlegg om mitt møte med amerikansk matkultur. I USA finner du kanskje ikke hundekjøtt på menyen, men kjøtt finner du i store mengder.
I 2007 spiste amerikanere rundt 120 kg kjøtt hver i året. Norge ligger på rundt 50 kg per hode. Amerikanere spiser altså mer enn dobbelt så mye kjøtt hver i året.
Fasinert av dette ekstreme inntaket dro jeg blåøyd med godt og mot til USA i sommer. Dette måtte jeg observere på nært hold… Med frykt for å sammenligne Norge og USA for mye, samt å generalisere rundt et helt kontinent, skal jeg peke på noen tendenser i USA som jeg tror er viktige grunner til deres enorme inntak av kjøtt.
Først, Norge er en såkalt «kald mat-nasjon». Det vil si at den jevne nordmann spiser ca. to til tre kalde måltider og ett varmt måltid om dagen. I USA er det omvendt. Her er omtrent samtlige måltider varme. Egg og bacon, omelett og BLT-sandwich til frokost, pulled-pork sandwich til lunsj, eller kanskje en burger? Og til middag står «spare ribs», «brisket» eller «steak» på menyen. Mens nordmenn fortsatt spiser brødskive med gulost til lunsj er sannsynligheten for at lunsjen din inneholder kjøtt vesentlig høyere i USA.
En annen ting som bidrar til forbruket av kjøtt, er porsjonene. Det er så mye mat. Porsjonene er massive, og andelen kjøtt på tallerkenen er relativt større. Bildet illustrerer dette perfekt. Det blir et problem når du får kalkunsandwichen servert med mer enn ti skiver kalkun på. Det var tydelig at dette var helt normalt. Når jeg spurte hvorfor man har så mange skiver på, ble jeg forklart at med mindre kalkun smakte det ingenting. Da jeg påpekte at i Norge får man som regel tre eller fire skiver, og at jeg helt klart smakte kalkunen selv om, ble det stille. Du tenker nå kanskje at dette er en triviell ting å skrive en bloggpost om, men da tror jeg du undervurderer viktigheten av vaner og praksis når det kommer til forbruk. Siden det å spise er noe man gjør hver dag, opptil flere ganger om dagen, er mengden og typen kjøtt man spiser ekstremt rutinert og noe man heller reflekterer lite over.
Tradisjonelt har ikke norsk matkultur vært preget av mye kjøtt sammenlignet med andre europeiske land. Dette begynte delvis å endre seg utover 1900- og 2000-tallet. I dag er kjøtt blitt den mest sentrale delen av norske middagsvaner. Vi kjenner alle til den typisk norske tallerkenmodellen. Det skal være en to like deler med karbohydrater og grønnsaker, og en mindre del med kjøtt. Denne modellen er selve fasiten på et sunt og godt måltid for mange nordmenn i dag (hvis vi ser bort ifra den delen av befolkningen som skyr karbohydrater som pesten). Selv om folk har tatt til seg modellen som et ideal og et referansepunkt, har den relative andelen kjøtt økt betraktelig over tid. Noe som er reflektert i den dramatiske økningen i kjøttforbruk vi har opplevd siden 1960-tallet. Vi spiser altså mer og mer kjøtt vi også. Proporsjonene er heldigvis forskjellige, men det gir ingen grunn til å hvile på laurbæra og tenke at vi er flinke på dette området også. Selv om mengden er langt større i USA går tendensen her i samme retning.
En annen ting er kjøttets rolle som symbol i amerikansk kultur. Utsagn som “A man needs his meat” og “Macho-Steak” antyder en klar kjønnssymbolikk når det kommer til kjøttforbruk. Kjøtt er kraft, maskulinitet, styrke og proteiner. Kjøtt er høydepunktet i et hvert måltid, noe man ikke kan klare seg uten. Symboler og dikotomier er tatt i ekstreme retninger. Det er enten eller. Antropologen Nick Fiddes skriver om dette i sin bok «Meat – a natural symbol». Mens kjøtt er det maskuline knyttet til styrke og vitalitet, er vegetarianisme knyttet til det omtenksomme og feminine. Å ikke spise kjøtt er ikke macho nok i den amerikanske midt vesten. Og macho – det er en høyt verdsatt egenskap blant amerikanske menn. Denne dualistiske tilnærmingen til kjøtt må unngås.
Poenget mitt er altså det, at selv om forholdene er ekstreme i USA, må vi passe oss for ikke å havne i samme fella. Nå ligger hoveddelen av fokuset på debatten om kjøtt eller ikke kjøtt, altså vegetarianer eller ikke-vegetarianer. Jeg tror at et enda viktigere tiltak for å få redusert kjøttforbruk både i Norge og globalt sett, er å fokusere mer på mengden kjøtt vi spiser. I dag legger du en skive salami på brødskiva, neste år kanskje to. Om vi ikke endrer tendensen sitter vi der en dag med 15 skiver salami på brødskiva og føler oss tøffe, mens halvparten av stillehavsøyene er borte i havet.
Log in to comment
Not UiO or Feide account?
Create a WebID account to comment