Covid’en lurer fremdeles i utkanten av våre hverdager. Pandemien kom til å prege verdenssamfunnet fra millioner av enkeltmenneskers tragedie til storpolitikkens sjakkbrett.
Det er på ingen måte lett å gi en nøktern vurdering av de langsiktige virkningene i Kina og Kinas forhold til omverdenen. Ingen helsepolitisk hendelse i nyere tid har vært så storpolitisk konfliktskapende. Samtidig har vi å gjøre med en epokegjørende hendelse som seriøs forskning har muligheter til å fange inn nærmest i «sanntid».
Derfor er det viktig å gå tilbake til begynnelsen, og arbeide seg raskt framover til dagens situasjon. Å etablere en robust kronologi er viktig, ikke minst på grunn av forsøk på politiske krysskoplinger fra sentrale aktører både i Kina og Vesten. De tjue dagene mellom den 3. januar 2019, da Kina først informerte Verdens helseorganisasjon (WHO), USA og landene i den østasiatisk regionen, og fram til den 22. januar, da toppledelsen i Kommunistpartiet vedtok å stenge ned Wuhan, av sentral betydning.
Seminaret vil drøfte de to hovedteoriene rundt opphavet til det som utviklet seg til en pandemi i den sentral-kinesiske millionbyen byen Wuhan. Den første teorien går ut på at det fant sted en zoonotisk smitte, dvs. overføring fra dyr til mennesker, på et stort engrosmarked for sjømat i byens sentrum, der det også ble omsatt dyr som er populære i tradisjonell kinesisk dietikk. Den andre teorien går ut på at utbruddet startet ved Wuhans virologiske laboratorium, et avansert laboratorium som driver omfattende forskning, blant annet ved å tilføre virusmateriale nye egenskaper gjennom eksperimenter, såkalt gain of function. Det er blitt hevdet at utbruddet kan ha blitt forårsaket enten på grunn av skjødesløs behandling av forskningsmateriale eller ved at en ansatt ble direkte smittet.
Det kan også med god grunn hevdes at pandemien er menneskeskapt også i en annen forstand, nemlig gjennom de strenge tiltakene fra myndighetene – helt opp til Xi Jinping sjøl - for å kontrollere narrativet om pandemiens opphav. Det resulterte i omfattende politiske protest-ytringer i Kina, og har også skapt skarpe konflikter mellom Kina og WHO.
Pandemiens utbrudd og forløp er med andre ord et instruktivt samtidshistorisk eksempel på en såkalt epokegjørende hendelse i kinesisk historie.
Harald Bøckman er tidligere forsker ved SUM og mangeårig koordinator av Asianettverket, som han grunnla sammen med Børge Bakken og Odd Arne Westad.
Henrik Nykvist er PhD-stipendiat i Kinastudier ved MF Vitenskapelig Høyskole.