I påvente av en covid-19-vaksine, er testing, kontaktsporing og karantene i tillegg til hverdagstiltak som «hold meter’en», munnbind, hjemmekontor og portforbud, de viktigste «verktøyene» myndighetene har til disposisjon for å bekjempe pandemien. Siden utbruddet ble kjent i mars, har de aller fleste land innført slike tiltak. Så hvorfor lykkes noen land bedre enn andre i å håndtere pandemien?
Katerini T. Storeng og Antoine de Bengy Puyvallée ved Senter for utvikling og miljø ved UiO forsker på global helse og har fulgt håndteringen av koronapandemien i ulike land. De trekker frem tre politiske grunner til at et land som Norge har et bedre utgangspunkt for å takle koronakrisen enn mange andre land.
– Alle tiltak som innføres er helt avhengige av en mottagelig lokal kontekst for å lykkes, poengterer de Bengy Puyvallée. Her har Norge flere fordeler ifølge forskerne.
1. Sterkt offentlig helsesystem
Et sterkt offentlig helsesystem er helt avgjørende for å lykkes med bekjemping av pandemien fordi det gir myndighetene et solid utgangspunkt for å mobilisere raskt, ifølge global helse-forskerene.
– Da pandemien traff Norge i mars, måtte vi omdisponere mye helsepersonell raskt. Kommunene brukte helsesykepleiere fra stengte skoler til smittesporing, og de flyttet ressurser fra områder i helsevesenet som ikke hadde like stort press. Det er kun mulig hvis staten disponerer mye ressurser, altså hvis vi har et godt utviklet offentlig helsevesen, understreker de Bengy Puyvallée.
I Norge har vi prioritert å opprettholde en sterk primærhelsetjeneste. Det vil si at befolkningen har, og har hatt, god tilgang til fastleger, legevakt, helsestasjoner og mer - uavhengig av inntekt eller evne til å betale. Det kommer godt med når en krise inntreffer, ifølge forskeren.
– Kommunenes smittevernoverleger, som er ansvarlige for å koordinere lokal smittesporing, har mye erfaring med denne type oppgaver fra før og kjenner lokalbefolkningen veldig godt, sier Storeng. Lokale myndigheter kan tilpasse tiltak til lokal kontekst. Slik vil de være mer effektive og få bedre aksept i befolkningen.
I Storbritannia hadde de store utfordringer med å få på plass effektive systemer, blant annet på grunn av sentralisering og privatisering av kontaktsporing-systemet.
– Storbritannia har over mange år kuttet i offentlig helsesektor. Da krisen kom, bestemte den britiske regjeringen seg for å inngå kostbare avtaler med private selskaper for å drive med smittesporing på nasjonalt nivå. Denne strategien ble kraftig kritisert for å være ineffektiv og ikke bruke lokale helsemyndigheters anerkjente kompetanse, argumenterer Storeng.
I USA, i motsetning til Norge, er helsesystemet dominert av private aktører som har investert tungt i gode sykehus og avanserte behandlinger, og mye mindre i primærhelsetjenester.
– I tillegg er det amerikanske helsesystemet veldig fragmentert, både mellom forskjellige delstater, og mellom privat- og offentlige helsetilbud. Koordinering av tiltakene er dermed mye vanskeligere, sier de Bengy Puyvallée.
2. Rause velferdsordninger
Vi vet fra flere ulike studier at det er de lavtlønnede som rammes hardest ved en pandemi. De bor trangere, er avhengig av offentlig transport til jobben, og har i større grad arbeid som ikke kan utføres fra hjemmekontor. Å ha gode støtte- og velferdsordninger for denne gruppen er helt essensielt.
Det hjelper ikke at vi har god testkapasitet og gode smittesporingssystem hvis de som bør gå i karantene ikke har råd til det, understreker de Bengy Puyvallée.
I USA får store grupper av arbeidstakerne ingen støtte hvis de blir syke, og med færre formelle rettigheter kan de risikere å miste jobben hvis de ikke møter opp på jobb. Flere land har også innført karensdager som gjør at arbeidstaker får trekk i lønn fra første arbeidsdag.
– I Norge har vi derimot ganske generøse sykelønnsordninger. Det er lettere å holde seg hjemme ved symptomer hvis man ikke taper penger på det. Gode sykelønnsordninger i Norge er derfor med på å holde smitten nede, hevder Storeng.
3. Tillit og kompromiss
Norge er kjent for å være et land med høy tillit, og koronapandemien har ikke svekket dette – tvert imot. Tillit til myndighetene og til medborgere er helt avgjørende for at et land klarer å håndtere en krise. En spørreundersøkelse viser at omdømmet til både helsemyndighetene og regjeringen har fått en kraftig oppgang fra 2019 til 2020; og en annen studie understreker at syv av ti nordmenn har tillit til informasjon gitt av regjeringen.
– Som borger vil jeg være mer innstilt på å respektere karantenereglene hvis jeg stoler på at andre også følger reglene, og hvis jeg har tillit til at myndighetene har kontroll over hvem som kan være smittet. Det er også viktig at befolkningen føler at tiltakene er forholdsmessige til den risikoen vi står overfor, påpeker de Bengy Puyvallée
I USA har derimot befolkningen hatt ganske lav tillit til sine politiske institusjoner over mange år. Under koronapandemien viser undersøkelser at et flertall av amerikanere verken har tiltro til informasjon om covid-19 fra regjeringen, eller tillit til at myndighetene håndterer pandemien riktig. Trumps bruk av falske nyheter har også svekket regjeringens evne til å bli en sikker informasjonskilde.
– Krisehåndtering krever i tillegg at samfunnet kommer sammen for å finne en viss konsensus om hva myndigheter og andre aktører bør gjøre. I Norge så vi at opposisjonspartiene stort sett har stått bak regjeringen i mange av de vanskelige avgjørelsene denne våren, mens pandemien ble brukt som politisk mynt nesten umiddelbart i USA, påpeker de Bengy Puyvallée.
– Det amerikanske samfunnet er ekstremt polarisert, det ser vi nå med at bruk av munnbind har blitt et symbol på politisk tilhørighet, avslutter de Bengy Puyvallée.
Denne artikkelen er også publisert på Forskning.no.
Mer informasjon
SUM har for tiden to prosjekter som handler pandemihåndtering. Les mer om disse på våre nettsider