Koronakrisen belyser mer grunnleggende globale problemer

Helsesystemene i fattige deler av verden vil få et katastrofalt møte med koronapandemien.

Luftfoto Sør-Afrika township og middelklasse boligstrøk

I land som Sør-Afrika er ulikhetene enorme. Mennesker som bor i trangbodde fattige områder vil være de aller mest sårbare når smitten spres. Bilde: Colourbox

Fattige og marginaliserte grupper vil være ekstremt utsatte for koronaviruset. I trangbodde områder er det umulig å opprettholde trygg avstand til andre mennesker.

Dette er en situasjon som virkelig belyser hvor utsatt mennesker som allerede er sårbare er, sier Katerini Storeng.

Hun er førsteamenuensis på Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo og forsker på global helse. Nå følger hun situasjonen i verden tett.

Nylig var Storeng gjest i NRK Urix for å snakke om hvordan verdens fattige rammes av korona.
Storeng var nylig gjest i NRK Urix for å snakke om hvordan verdens fattige rammes av korona.

Hvordan rammes det globale samarbeidet?

Vi ser at responsen på krisen så langt har vært preget av nasjonalisme. Grensene stenges og myndighetene utarbeider krisepakker for egen befolkning, sier hun.

I tillegg har situasjonen forsterket geopolitiske gnisninger, som for eksempel forholdet mellom USA og Kina.

Afrika og Kina har de siste tiårene utviklet veldig tette bånd. Derfor har mange fryktet at viruset skulle slå hardt ut på det afrikanske kontinentet. Men afrikanske stater har vært tidlig ute med å innføre svært strenge tiltak.

– Fordi man frykter en katastrofe hvis smitten sprer seg i afrikanske land, har tiltakene der vært strenge tidlig. Det har vi sett i for eksempel Rwanda, Kenya og Ghana som stengte skoler og forbød store forsamlinger tidligere enn mange europeiske land, fortsetter hun.

På grunn av stor fattigdom og veldig svake helsesystem, er disse landene veldig avhengig av at de forebyggende tiltakene hjelper, sier Storeng.

Etter ebolakrisen har afrikanske stater forberedt seg på slike situasjoner og vi ser nå at de samarbeider om tiltak, sier Storeng.

Storeng etterlyser en mer global tilnærming til den globale krisen vi nå er inne i. Det er ikke uvanlig under kriser at stater reagerer med å se innover fremfor å jobbe for samarbeid og solidaritet med andre.

Vi trenger mye solidaritet på tvers av landegrenser og folkegrupper for å komme igjennom denne krisen, sier hun.

Vi håper dette gir en mulighet til å endre kurs for en verden som trenger bærekraftig utvikling og universelt utformet helsesystemer.


Bildet kan inneholde: logo, linje, skilt, symbol, illustrasjon.Forskning på global helse

Les mer om forskergruppen Makt og politikk i global helse på SUM.

 

Publisert 2. apr. 2020 10:50 - Sist endret 2. apr. 2020 11:38