Reisen bak din kaffekopp

Vet du hvor mye arbeid som ligger bak en kopp kaffe?

Foto: Pixabay.com.

Kaffe er en viktig del av hverdagen til oss nordmenn. Vi er det folkeslaget i verden som drikker nest mest kaffe per innbygger, kun slått av Finland. Allikevel har de fleste av oss lite kunnskap om hvor kaffen kommer fra og hvor mye arbeid som ligger bak.

Kaffeproduksjon er en livsstil

Jeg har lenge vært en ivrig kaffedrikker. Ønsket om å forstå mer og bli en bedre forbruker var grunnen til at jeg valgte kaffe som tema for masteroppgaven. Høsten 2016 reiste jeg på feltarbeid til Costa Rica – et land kjent for god kaffe og flott natur.

Kaffegård i Costa Rica
Utsikt over en kaffegård i Costa Rica. Foto: Benedicte Gyllensten

I to måneder bodde jeg hos kaffebønder i Costa Rica, og intervjuet dem om deres erfaringer. Jeg fikk erfare hvor slitsomt det er å plukke kaffe i bratte skråninger i varmt og fuktig vær, hvordan klimaendringer og mer regn gjør innhøstingen mindre forutsigbar, og hvordan kaffeproduksjon er en livsstil og ikke en 8-16 jobb. En kveld skrev jeg i feltdagboken min:

"Det er helt sinnssykt mye arbeid bak en kopp kaffe. Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne å telle timene en gang."

Videre prøvde jeg å sette opp et regnestykke basert på mine egne opplevelser, men jeg måtte gi opp fordi det var for komplisert.

Fra kaffebonde til forbruker

Kaffe kommer fra røde bær som vokser på kaffebusker, hovedsakelig i land i «kaffebeltet» rundt ekvator. Å plukke kaffe er en omstendelig prosess, fordi bærene på en busk modnes til ulike tider og må plukkes i flere omganger. Kvalitetskaffe vokser i høyden, gjerne på over 1500 meter over havet.

Kaffebær modens til forskjellige tider
Å høste kaffe er tidkrevende, blant annet fordi bærene på én busk modnes til forskjellige tider. Foto: Benedicte Gyllensten

Innen et døgn etter innhøsting må kaffebærene vaskes og fermenteres på en «mølle». Her fjernes skallet og fruktkjøttet for å få frem de to bønnene, eller frøene, som er inni bæret. Disse bønnene tørkes, og for å få den beste kaffen bør man tørke den på betongplattinger eller opphøyede bed i alt fra 10 til 20 dager.

Kaffe tørkes
Tørking av kaffe. Foto: Benedicte Gyllensten

Når bønnene er tørket må kaffen hvile i 1-2 måneder, før det siste tynne laget utenpå fjernes. Sluttproduktet kalles grønn kaffe, og sorteres etter kvalitet. Den beste kaffen sendes med containerskip på en lang reise over havet til store havner som Antwerpen eller Hamburg.

Akkurat som forbrukerne ønsker å vite hvor kaffen kommer fra, ønsker bøndene å vite hvor kaffen deres ender opp.

Via importører ender kaffen opp på kaffebrennerier rundt i Norge, den der brennes, pakkes og sendes til kunder og kaféer. Hele prosessen fra plukking til ferdig produkt kan ta flere måneder.

Mikromøller og spesialkaffe

Mikromølle for vasking og rensking av kaffe. Foto: Benedicte Gyllensten

Min masteroppgave handlet om bønder som eier sine egne «mikromøller». Mikromøllene gir dem mulighet til å produsere kaffe av høy kvalitet, såkalt «spesialkaffe», fordi de kan ta kontroll over alle stegene av produksjonen frem til eksport. Der de tidligere solgte kaffebærene til et kooperativ eller internasjonalt selskap for en billig penge, kan de nå beholde en større del av gevinsten selv. I Costa Rica har mikromøllene skapt en positiv endring i livene til kaffebøndene.

Kaffe handler om tradisjon – om å føre videre gården og håndverket som har vært i familien i generasjoner. I flere tilfeller hadde mikromøllene inspirert neste generasjon til å fortsette å jobbe med kaffe, i stedet for å flytte til byen for å finne annet arbeid. Mange av de jeg intervjuet fortalte at de trivdes mye bedre i jobben sin nå og at de følte seg mer som entreprenører enn bønder. De fortalte stolt om kundene som kom på besøk fra hele verden, og synes det var stas å se kaffeposer med sitt navn på. Akkurat som forbrukerne ønsker å vite hvor kaffen kommer fra, ønsker bøndene å vite hvor kaffen deres ender opp.

Vi betaler ofte i dyre dommer for en flott middag eller en fancy vin, og det er på tide at vi også ser på kaffe som det luksusproduktet det er.

Men det er ikke bare fryd og gammen. Bøndene som produserer spesialkaffe må også jobbe mer og ta en høyere risiko enn før. Hvis de ikke finner kunder som er villige til å betale eller ikke oppnår høy nok kvalitet på kaffebønnene, er det ikke sikkert produksjonen er lønnsom. For å få det til å gå rundt driver de fleste med turisme eller andre jobber ved siden av. Selv om noen kaffebønder klarer seg bedre enn andre, og trender som spesialkaffe gir nye muligheter, er det sjeldent snakk om å bli rik.

Hva kan forbrukerne gjøre?

Kaffepose med kaffe fra Costa Rica
Spesialkaffe med informasjon om hvor kaffen kommer fra, i dette tilfellet fra Costa Rica. Foto: Benedicte Gyllensten

Når man skjønner hvor mye arbeid som ligger bak en kopp kaffe, kan man spørre seg om ikke kaffe egentlig er altfor billig? Om vi betaler 30 kroner for en pose kaffe i butikken, hvor mye av det ender da opp hos kaffebøndene?

Dette er ofte umulig å vite, fordi verdikjeden er lang og komplisert. Kaffen er innom mange hender på sin reise fra Costa Rica til Norge, og alle skal ha sin andel av gevinsten. De siste årene har det blitt mer fokus på sporbar kaffe av høy kvalitet, og ofte er det slik at jo mer informasjon du kan finne om kaffen, jo bedre. Flere aktører ser nå verdien i kortere verdikjeder og i å informere forbrukerne om hvor mye hvert ledd tjener på kaffen.

Kritiske forbrukere kan være nøkkelen til forandring. Hver gang du kjøper kaffe tar du et valg, og dette valget har innflytelse på livet til en kaffebonde på andre siden av verden.

Vi betaler ofte i dyre dommer for en flott middag eller en fancy vin, og det er på tide at vi også ser på kaffe som det luksusproduktet det er. Det føles kanskje mye å betale over 100 kroner for en pose kaffe fra en kafé eller et kaffebrenneri når du kan kjøpe den mye billigere på matbutikken, men kanskje er det verdt det om kaffen smaker bedre og er del av en sporbar verdikjede der de som er involvert får den anerkjennelsen de fortjener?

Ikke vær redd for å stille spørsmål om hvor kaffen kommer fra eller hvor mye av pengene som ender opp hos kaffebonden. Hver gang du kjøper kaffe tar du et valg, og dette valget har innflytelse på livet til en kaffebonde på andre siden av verden. Kritiske forbrukere kan være nøkkelen til forandring.

 

Benedicte Gyllensten leverte sin masteroppgave "Micro mills, specialty coffee and relationships. Following the supply chain from Costa Rica to Norway" SUMs masterprogram i 2017. Gyllensten har etter oppgaven fulgt sitt sterke engasjement for kaffe, blant annet ved å lære seg kaffebrenning. For tiden jobber hun for Nord Brenneri og for en kaffeutstyrsleverandør i Oslo, og er med på kaffearrangementer i Norge og utenlands.

Av Benedicte Gyllensten
Publisert 18. sep. 2018 08:52 - Sist endret 18. sep. 2018 09:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

illustrasjon

Matlære

En blogg om mat, miljø, etikk og politikk. Her legger vi ut våre egne og andres tanker og tekster om hvordan mat lages, distribueres, selges og konsumeres.

Også prøver vi å forstå hvorfor det er så vanskelig å spise riktig i dagens samfunn.