Påske i Purgatório

Påsken er overstått, og selv hadde jeg en regntung uke i skjærsilden, en sliten liten landsby i Algarve (for solskinnet var i Norge).  Portugal er det syd-Europeiske landet som sist fikk et moderne landbruk. Etter et par generasjoner med autoritær fascisme som innbefattet nærmest feudalt-styrt (og ineffektivt) landbruk, førte nellikrevolusjonen i 1974 til delvis tvangskollektivisering av jordbruket.  Kollektiviseringen førte ikke akkurat til bedre tider, jordbruket ble omlagt til enten ineffektive småbruk eller til industrielt drevne kjempeeiendommer.
I midten av 80-årene var Portugals jordbruksproduktivitet bare halvparten av Hellas og Spania, og bare en fjerdedel av EU-gjennomsnittet.  Algarves jord ligger stort sett brakk – citruslunder og korkeik finner man fortsatt, men hele bunnsjiktet, den dyrkbare jorden, blir hverken beitet eller dyrket i noen særlig grad. Og det er interessant å se hvordan fortid og nåtid går hånd i hånd i det moderne: I det man kjører inn på motorveien er forbudsskilt mot hest og kjerre et vanlig syn.Men selv om jeg knapt så et beitedyr ute er det tydelig at det fortsatt produseres kjøtt et eller annet sted i Portugal. I slaktedisken på supermarkedene finner man to typer kjøtt som kanskje representerer to typer tid: De sedvanlige rekkene med isoporinnpakket kjøttdeig og pølser som jeg kjenner fra Norge, men også hele lammeslakt, der det eneste som er fjernet er indre organer og skinn.  Jeg har tenkt før at det er en stor forskjell på nord og sør også i Europa.
Den mest i øyenfallende forskjellen er at i sør er sammenhengen mellom kjøttet og dyret uomtvistelig tilstede. Så når Kristian skrev i forrige blogginlegg at vi her i Norge rensker det offentlige og det private rom for påminnelser om det faktum at vi tar livet av dyr, er det vanskelig å unngå å bli minnet om dette når vi drar sørover!
Emneord: lam påske landbruk Europa Av Karen Victoria Lykke Syse
Publisert 2. apr. 2013 10:41 - Sist endret 16. juli 2015 13:58

Jorden i Algarve er nok ikke

Jorden i Algarve er nok ikke den beste. Tradisjonelt har man levd av fiske og litt dyrking av sitrus og mandler, og selvfølgelig korkeik. Portugal produserer 50% av all kork i verden, men siden prisene har vært lave og det tar 50 år før en korkeik produserer, kan vi nok snart si farvel til korken. Det har ikke vært nyplanting på lang tid.
Skal du til et jordbruksdistrikt, må du litt lenger nord, Alentejo, som før og inn i Salazar-perioden var kornkammeret i Portugal. Da var det også mye kjøttproduksjon. I dag er mye av markene brukt til vindyrking, høy kvalitet som gir gode priser. Jeg er litt forundret over at du ikke har funnet en god slakter i distriktet, men omlegging til supermarkeder og store kjeder har endret mye i Sør-Europa.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 2. apr. 2013 17:42

Takk for innspill! Jeg kan

Takk for innspill! Jeg kan ikke stort om jordbruket i Algarve, men som agronom og landskapshistoriker kjenner jeg igjen et gjengrodd kulturlandskap når jeg ser det... Det finnes sikkert mange gode slaktere i Algarve også. Poenget mitt var vel at i Portugal lever det i større grad to tankesystemer eller mentaliteter side om side. Dette kan gjenkjennes på den ene siden med industrielle husdyrprodukter der dyret er "skjult" slik som i kjøtttdeig, pølsekuler eller chicken-nuggets, men på den annen side blottlegges nettopp dyret, med bulende øyeepler og nyflådde nesbor i slakedisken, helt uten skjensel - noe vi kanskje i større grad ville hatt vansker med i Norge. Bevares, vi spiser da smalahove her også, og drar vi til Mathallen eller andre spesialbutikker finner man større stykningsdeler av dyret her i Norge også. Men dette er en mye mindre del av hverdagen her i Nord enn det er i Sør. Dette funderer jeg litt på. Hvorfor er det slik at vi i et land som er så opptatt av jakt og vilt som i Norge er så pysete til hverdags? Og hvorfor stiller vi så få krav til maten - og dyrene - vi spiser?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 2. apr. 2013 20:55

Jordbruk nord og sør

Du har mye mer kunnskaper om dette enn meg, men jeg gjetter på at det gjengrodde kulturlandskapet i Algarve er i nærheten av restene av dyrking som man finner i Nord-Norge. Lite lønnsomt, men nødvendig tidligere. De andre spørsmålene du stiller er jeg helt enig i. Jeg lærte meg slakting i Italia i 1974, normalt, på en gård. Da var jeg nesten voksen.
Grunnen til at folk er pysete i Norge i forhold til i Sør-Europa, som i Italia, er nok at det er langt flere som har en bondebakgrunn i byene i Italia enn i Norge. Dette gjelder selvsagt også Portugal. Innflytterene til byene i Norge kommer fra regioner med fisk, ikke med kjøtt. Og så er italienere (portugisere, spanjoler, osv.) mye mer opptatt av hvor råvarene kommer fra, fordi de av lokalpatriotisme mener at deres distrikt er best akkurat på det produktet.

Hvor mange laftemetoder er det forøvrig Norge?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 2. apr. 2013 22:23

I farten husker jeg

I farten husker jeg findalslaft, femkantlaft, skrålaft, raulandslaft, numedalslaft,krysslaft, kamlaft, sinklaft....men det begynner å bli en stund siden etnologi grunnfag!

Skrevet av: Karen Victoria Lykke Syse

anonym@webid.uio.no - 3. apr. 2013 11:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

illustrasjon

Matlære

En blogg om mat, miljø, etikk og politikk. Her legger vi ut våre egne og andres tanker og tekster om hvordan mat lages, distribueres, selges og konsumeres.

Også prøver vi å forstå hvorfor det er så vanskelig å spise riktig i dagens samfunn.