Tidligere i vår skrev Arve Hansen et innlegg om sitt møte med vietnamesisk matkultur der hundekjøtt var på menyen. Her er et innlegg om mitt møte med amerikansk matkultur. I USA finner du kanskje ikke hundekjøtt på menyen, men kjøtt finner du i store mengder.
I 2007 spiste amerikanere rundt 120 kg kjøtt hver i året. Norge ligger på rundt 50 kg per hode. Amerikanere spiser altså mer enn dobbelt så mye kjøtt hver i året.
Fasinert av dette ekstreme inntaket dro jeg blåøyd med godt og mot til USA i sommer. Dette måtte jeg observere på nært hold… Med frykt for å sammenligne Norge og USA for mye, samt å generalisere rundt et helt kontinent, skal jeg peke på noen tendenser i USA som jeg tror er viktige grunner til deres enorme inntak av kjøtt.
Først, Norge er en såkalt «kald mat-nasjon». Det vil si at den jevne nordmann spiser ca. to til tre kalde måltider og ett varmt måltid om dagen. I USA er det omvendt. Her er omtrent samtlige måltider varme. Egg og bacon, omelett og BLT-sandwich til frokost, pulled-pork sandwich til lunsj, eller kanskje en burger? Og til middag står «spare ribs», «brisket» eller «steak» på menyen. Mens nordmenn fortsatt spiser brødskive med gulost til lunsj er sannsynligheten for at lunsjen din inneholder kjøtt vesentlig høyere i USA.
En annen ting som bidrar til forbruket av kjøtt, er porsjonene. Det er så mye mat. Porsjonene er massive, og andelen kjøtt på tallerkenen er relativt større. Bildet illustrerer dette perfekt. Det blir et problem når du får kalkunsandwichen servert med mer enn ti skiver kalkun på. Det var tydelig at dette var helt normalt. Når jeg spurte hvorfor man har så mange skiver på, ble jeg forklart at med mindre kalkun smakte det ingenting. Da jeg påpekte at i Norge får man som regel tre eller fire skiver, og at jeg helt klart smakte kalkunen selv om, ble det stille. Du tenker nå kanskje at dette er en triviell ting å skrive en bloggpost om, men da tror jeg du undervurderer viktigheten av vaner og praksis når det kommer til forbruk. Siden det å spise er noe man gjør hver dag, opptil flere ganger om dagen, er mengden og typen kjøtt man spiser ekstremt rutinert og noe man heller reflekterer lite over.
Tradisjonelt har ikke norsk matkultur vært preget av mye kjøtt sammenlignet med andre europeiske land. Dette begynte delvis å endre seg utover 1900- og 2000-tallet. I dag er kjøtt blitt den mest sentrale delen av norske middagsvaner. Vi kjenner alle til den typisk norske tallerkenmodellen. Det skal være en to like deler med karbohydrater og grønnsaker, og en mindre del med kjøtt. Denne modellen er selve fasiten på et sunt og godt måltid for mange nordmenn i dag (hvis vi ser bort ifra den delen av befolkningen som skyr karbohydrater som pesten). Selv om folk har tatt til seg modellen som et ideal og et referansepunkt, har den relative andelen kjøtt økt betraktelig over tid. Noe som er reflektert i den dramatiske økningen i kjøttforbruk vi har opplevd siden 1960-tallet. Vi spiser altså mer og mer kjøtt vi også. Proporsjonene er heldigvis forskjellige, men det gir ingen grunn til å hvile på laurbæra og tenke at vi er flinke på dette området også. Selv om mengden er langt større i USA går tendensen her i samme retning.
En annen ting er kjøttets rolle som symbol i amerikansk kultur. Utsagn som “A man needs his meat” og “Macho-Steak” antyder en klar kjønnssymbolikk når det kommer til kjøttforbruk. Kjøtt er kraft, maskulinitet, styrke og proteiner. Kjøtt er høydepunktet i et hvert måltid, noe man ikke kan klare seg uten. Symboler og dikotomier er tatt i ekstreme retninger. Det er enten eller. Antropologen Nick Fiddes skriver om dette i sin bok «Meat – a natural symbol». Mens kjøtt er det maskuline knyttet til styrke og vitalitet, er vegetarianisme knyttet til det omtenksomme og feminine. Å ikke spise kjøtt er ikke macho nok i den amerikanske midt vesten. Og macho – det er en høyt verdsatt egenskap blant amerikanske menn. Denne dualistiske tilnærmingen til kjøtt må unngås.
Poenget mitt er altså det, at selv om forholdene er ekstreme i USA, må vi passe oss for ikke å havne i samme fella. Nå ligger hoveddelen av fokuset på debatten om kjøtt eller ikke kjøtt, altså vegetarianer eller ikke-vegetarianer. Jeg tror at et enda viktigere tiltak for å få redusert kjøttforbruk både i Norge og globalt sett, er å fokusere mer på mengden kjøtt vi spiser. I dag legger du en skive salami på brødskiva, neste år kanskje to. Om vi ikke endrer tendensen sitter vi der en dag med 15 skiver salami på brødskiva og føler oss tøffe, mens halvparten av stillehavsøyene er borte i havet.
Kjøtt og kjønn
Det har sikkert blitt skrevet endel om dette, både i antropologien og i kulturhistorisk forskning og kjønnsforskning. Setter man denne dualismen på spissen, så er det slik, også i Norge, at menn skal spise BIFF og kvinner skal spise salat, helst liten og vegetarisk. Til nøds kylling.
Menn skal ha store, blodige biffer, og helst grille de selv på en større gassgrill enn naboen. Forresten, gass er for metroseksuelle og homser. Kullgrill er mest macho. Dette forsterkes kontinuerlig i reklame og media, og verst er det i grillsesongen. REMA1000 har Sven Nordin som velter seg i flammer, røyk og spareribs i matmachoens navle, USAs Midwest, og på Pampasen i Argentina. I en Burger King reklame kaster utsultede mannfolk seg over svære burgere, flyktende fra sine salatspisende "chick-food" kjærester. Big Horn Steak House spiller på de samme machstrengene i sine radioreklamer, hvor en amerikansk cowboystemme forteller om de største og saftigste kjøttstykkene. Real food for real men. Svin og kylling er dårlige erstatninger.
Damer skal spise små, sunne og fargerike salater. Helst økologiske og uten kjøtt i det hele tatt. I tillegg kommer de i skvis pga lavkarbomafiaen som sier at karbohydrater er verre enn fanden selv for mage, rumpe og lår. Hva blir igjen..chia frø? tofu? Dette henger naturligvis sammen med idealer om kropp og utseende.
Kjøttbransjen i Norge står sterkt, og er tidvis aggressive i sin markedsføring av produkter. Nordmenn, inkludert meg selv, er glad i kjøtt, og mange kan overhodet ikke tenke seg en middag uten. Det vil uten tvil bli vanskelig å snu dette. Holdningsskapende arbeid nytter ikke. Klimaskatt på kjøtt vil fungere dårlig og vil bare slå tilbake på regjeringa som måtte innføre den. Kanskje vi ender opp med kjøtt under disken, i egne grå skap, som tobakken. 18 års grense. Tollerne langs svenskegrensa vil få mye å gjøre, folk valfarter allerede til maxiMat og EuroCash etter billigere og mer kjøtt.
Rasjoneringskort og importforbud? Pølser og koteletter forsvinner ikke fra norske middagbord med det første.
Jeg tar poenget. Et realistisk mål kan kanskje være å redusere kjøttforbruket med 5-10% på sikt. Heldigvis er norsk mattradisjon preget av minimalisme og nøkternhet, og priser på kjøtt som ikke innbyr til å legge 3-4 pakker med kalkun til 35 kroner mellom brødskivene i matpakka. Det hjelper. Men hvor mange praktiserer egentlig kjøttfri mandag?
Fisk er kanskje løsningen? Vi er i besittelse av enorme mengder. Fisk smaker fantastisk godt og det er utallige variasjonsmuligheter. Det inneholder proteiner og sunne fettsyrer. Lett og raskt å lage. Fisk kan lages både macho og femi, og med litt innsats appellerer det til barn. Fisk kan inneholde noen miljøgifter, men normalt ikke i nevneverdige mengder. Om vi kunne erstattet 10% av kjøttforbruket vårt med fisk, hadde det vel hjulpet på?
Skrevet av: Anonym
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere