Hvordan sette en pris på naturen?

Etter at oljeskipet Exxon Valdez gikk på grunn i Alaska i 1989, ble skadene beregnet på svært forskjellig vis av økonomer.

Exxon Valdez lekket omtrent 41 milliarder liter (tilsvarer 259 500 fat) råolje. Oljesølet vil etter hvert påvirke mer enn 170 mil med kystline i Alaska, noe som gjorde Exxon Valdez til det største oljeutslippet i amerikansk farvann på den tiden. Foto: Wikimedia

Den 23. mars 1989 gikk skipet Exxon Valdez på grunn ved kysten av Alaska. Vel 33 000 tonn råolje rant ut. Over 2000 kilometer kyststripe ble ødelagt. 2800 otere, 250 000 sjøfugler, i tillegg til hele bestander av laks og ørret døde i dagene etter katastrofen var et faktum. Selskapet Exxon shipping ble saksøkt og måtte betale erstatning, men hvilken pris skulle man sette på naturen?

Dette spørsmålet har igjen blitt aktuelt med klimasøksmålet der norske organisasjoner har saksøkt den norske stat for brudd på Grunnlovens § 112 - den såkalte “Miljøparagrafen”. Organisasjonene hevder regjeringen brøt miljøparagrafen da den åpnet for oljeboring i uberørte områder i Arktis. Kan vi lære noe av Exxon Valdez-ulykken? Og hva kan egentlig økonomene bidra med?

Verdien av ødelagt natur

I rettsaken som fulgte Exxon Valdez-ulykken søkte representanter fra både Alaska, amerikansk regjering og Exxon shipping økonomisk ekspertise for å få en prisvurdering på ødeleggelsene. Økonomene skulle gjøre en kostnadsvurdering for hva selskapet Exxon shipping skulle betale. I lang tid har økonomer oversatt konsekvensene av miljøødeleggelser til økonomiske kostnader. Delvis har dette kommet som resultat av juridiske erstatningskrav for miljøskader. Utfordringen er allerede i metodevalg kan det tas avgjørelser som strengt tatt er politiske, selv om det kan virke som tekniske avgjørelser.

Natur og dyreliv ble hardt rammet av oljelekkasje fra skipet. Foto: Wikimedia

I Exxon Valdez-rettsaken ble det brukt to ulike metoder fra to ulike grupper med økonomer. Den såkalte «Recreation study»-metoden, estimerte tapt verdi til å være på 3,8 millioner dollar. Den andre, den såkalte «Contingent value»-metoden, estimerte den tapte verdien til å være på 4,9 milliarder dollar, det vil si mer enn tusen ganger så mye som den første. Hvordan kunne forskjellen på to veletablerte økonomiske metoder være så enorm? 

Hovedforskjellene på disse to metodene er at den siste inkluderer såkalt passiv bruk. Det vil si verdien av å ha et naturreservat og strandlinje i seg selv, altså verdien det hadde for Alaska og dets innbyggere at noe slikt fantes i nærheten, uavhengig av bruk. Til kontrast målte «recreational study» kun økonomiske tap i forbindelse med uteblivende besøk til området som nå var forurenset.

Hvordan kunne forskjellen på to veletablerte økonomiske metoder være så enorm?

Exxon shipping endte opp med å betale tre milliarder dollar; om lag en milliard dollar i erstatning og litt over to milliarder dollar til arbeidet med gjenoppretting.

Økonomiske kalkyler ikke udiskutable

For å kunne ta fornuftige beslutninger trenger vi økonomiske beregninger. Men det er meget viktig at vi forstår hva slags forutsetninger de er bygget på. Slike kalkyler er ikke rene, tekniske kalkyler – de innebærer meget viktige implisitte verdier. «Ekspertkunnskap» er viktig, men det må alltid være bare en del av en bredere etisk og politisk beslutningsprosess.

En versjon av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 28. desember 2017.

References

McNeill, Desmond. 2017. Safety in Numbers: why everyone listens to economists, In Eriksen, Thomas Hylland and Schober, Elisabeth (ed). Knowledge and Power in an Overheated World, 2017.

Kling, Catherine L., Phaneuf, Daniel J. and Zhao, Jinhua. 2012. From Exxon to BP: Has Some Number Become Better Than No Number? Journal of Economic Perspectives vol. 26, no. 4, Fall 2012.

Av Desmond McNeill
Publisert 4. jan. 2018 14:53 - Sist endret 22. nov. 2023 13:44
Interaksjondesign illustrasjon

SUM-bloggen

En blogg for deg som er interessert i utviklings- og miljøspørsmål, global helse, bistand, forbruk og bærekraft. Her skriver forskere og studenter ved Senter for utvikling og miljø, UiO, om forskningsfunn og felt vi mener det bør forskes mer på.