«This is a confirmation that your ticket has been booked for the Sustainable UiO train carriage!»
Dette var bekreftelsen vi sendte ut til rundt 45 studenter, UiO-ansatte og andre fra Oslo som skulle delta på SDG-konferansen i Bergen 5. til 7. februar i år. Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO hadde bestilt en togvogn fra Vy, som skulle forvandles til et eget «konferansetog» for en mer klimavennlig, faglig relevant og underholdende reise til Bergen.
Rollen som utsteder av togbilletter var ny, og litt nervepirrende. Hvordan skulle vi få til faglig formidling ombord i en togvogn, av alle steder? Ville folk bli med?
Vi trenger nye reisemåter og forståelser
Reiser og mobilitet er en sentral del av den akademiske kulturen. Det å reise på feltarbeid, utenlandsopphold, møter og konferanser er for mange helt avgjørende for å bygge forskerkarriere og delta i prosjekter. Samtidig fører reisene til store samlede klimagassutslipp.
Vi trenger derfor å tenke nytt og teste nye reiseløsninger i akademia, som vi skriver i en kronikk sammen med Senter for Klima og energiomstilling (CET) ved UiB.
Hvordan kan vår akademiske praksis bli mer klimavennlig, uten at det går utover kvaliteten på det vi driver med?
For hundre år siden ble det å ta toget sett på som moderne og progressivt. Toget beveget seg jo i en svimlende fart! Det kunne på noen timer frakte deg over avstander som før ville tatt flere dager. Med luftfartens framvekst har vår forståelse av tog, tid og avstander endret seg drastisk. Nå tenker vi på toget som unødvendig langsomt. Å ta toget tar for lang tid.
Historiker Helge Jordheim holdt et interessant innlegg om dette på togturen vår. Han snakket om hvordan vår forståelse av tid og tog har endret seg i samspill med ny teknologi, infrastruktur, og politiske og sosiale endringer. Han spurte seg også om vår forståelse av tog igjen er i endring. Facebook-gruppa Togferie har nå over 36.000 medlemmer, og tog har for mange blitt en markør for miljøvennlig, bærekraftig livsstil. Og som Helge påpekte, satt vi der ombord i en togvogn vi kalte «bærekraftstoget» til Bergen.
Konferansetog: Hvordan bli klar til avgang?
I slutten av oktober tok vi kontakt med markedsavdelingen i Vy for å bestille togvogn. Vi hadde da fått gode tips fra våre kolleger fra CET ved UiB. De hadde organisert en lignende togtur til sin Beyond Oil-konferanse samme måned – noe vi tilfeldigvis så på Twitter. At CET formidlet og delte sine erfaringer var avgjørende for oss, fordi vi i utgangspunktet var usikre på om gjennomføring var praktisk mulig med tiden vi hadde til rådighet.
Den 4. februar stod toget klart til avgang på spor 3. Konduktøren ønsket oss hjertelig velkommen til den bakerste vognen, og rundt 20 minutter før avgangstid kunne vi gå ombord. På grunn av avbestillinger når togturen nærmet seg, gikk vi fra å være rundt 45 påmeldte til å bli rundt 30 passasjerer. Dette viste seg å være et fint antall deltakere, og vi ville planlagt for et sted mellom 25 og 45 passasjerer i en vogn om vi skulle gjort det samme igjen.
«Vi ankommer Vikersund. Avstigning på høyre side»
Latter mellom setene. De som presenterte fikk flere pustepauser enn vanlig, da de med ujevne mellomrom ble avbrutt av annonsering over høyttaleranlegget. En vanlig togvogn er ikke perfekt for konferansevirksomhet og presentasjoner, men det gjorde stemningen munter og uformell.
Vår provisoriske «scene» befant seg i overgangen mellom den vanlige kupeen med seter og et område med miljøstasjon og diverse skap, sånn cirka halvveis innover i vognen. Vy snur alltid setene i fartsretningen, og det gjorde det enkelt for oss å plassere scenen i midten av vognen fordi alle setene var vendt i denne retningen. De som presenterte måtte stå med ryggen mot fartsretningen, men heldigvis var det ingen tegn til «togsyke».
Med vanlige strømuttak ved hvert sete var det ikke noe problem å sette opp teknisk utstyr. En god høyttaler med mikrofon var gull verdt, siden et tog bråker overraskende mye. Litt improvisasjon måtte til for å få til konserten med Marte Wulff. En koffert ble til pianokrakk, sånn at Marte fikk riktig sittehøyde. Og så fikk vi lytte til nydelig og tankevekkende klimapop, med hvitkledde fjell i bevegelse utenfor togvinduet.
Video: Kaja Elise Gresko, UiO
Deling av erfaringer for en grønnere akademisk kultur
Tilbakemeldingene vi har fått i etterkant av togturen har vært positive. For eksempel fikk vi høre at togturen (faktisk) hadde vært effektiv tidsbruk. Toget tok mer tid enn å fly, men på konferansetoget ble det lagt til rette for at tiden kunne brukes til noe som ga faglig utbytte. Togturen fungerte også som en uformell og hyggelig møteplass, hvor studenter, ansatte og andre snakket sammen på tvers av fagfelt. Å dele en spesiell erfaring og en hel dag sammen, gjorde det nok lettere å ta kontakt.
Det tar selvfølgelig tid å organisere en slik togtur. Noen må sette opp et program, få folk til å bidra, administrere påmeldinger, kontakte togselskapet og få på plass det praktiske. Vi tror allikevel at det vil bli enklere for andre å organisere lignende dersom vi deler erfaringene i etterkant. CETs erfaringer var i vårt tilfelle helt avgjørende for at vi gjennomførte ideen vi fikk i oktober. Hvis vi kan få Vy og andre togselskaper til å se et marked for konferansetog som konsept, kan det bli satt i et system som gjør det lettere å få på plass.
Små og tilsynelatende ubetydelige initiativ kan til sammen føre til større systemendringer på sikt. Framover blir det viktig å dele eksempler og erfaringer for å komme oss på sporet av en grønnere akademisk praksis.
