Det skrives kritisk og gravende om temaet mat overalt for tiden. Om de skjulte sidene ved matindustrien, om matens farlige innholdsstoffer, om matlagning, om mat og miljø, og ikke minst om dyrking av mat, i Norge og på et globalt plan. Og bra er det.
While on fieldwork this summer, I was invited to attend a “foodshed mapping” on the White Earth Indian Reservation in Northwestern Minnesota. My research addresses Indigenous communities in the United States, and their work to regain control over their own food, economic structure, and health.
Den moderne matindustrien har som kjent mange og ødeleggende virkninger på miljøet. Industriell produksjon og transport av mat verden rundt slipper ut klimagasser og bidrar dermed til global oppvarming, i tillegg til å uttømme ressurser og skade lokale økosystemer.
It is common knowledge in the US that the small family farm is dying. This is both due to a movement towards large-scale corporate agriculture and the fact that farmers are, simply put, getting old.
Maten vi spiser synligjør de store politiske og økonomiske kontrastene i verden. Mens Vestens diett-tyranni hersker og vi nordmenn blir bombardert med tabloide overskrifter om vårt usunne kosthold, så er dagliglivet til mine informanter i Sør preget av knappe matressurser.
