Sykelig sunn

Et innlegg om hvordan det å spise riktig også kan bli galt.

Bilde: Colourbox.com

Hvordan spise riktig?

Vi blir mer og mer opptatt av hvordan vi kan spise "riktig". Vi bombarderes av informasjon om hva som er skadelig, hva som inneholder for mye sprøytemidler, hvilken mat som kan føre til antibiotikaresistente bakterier, hvilken mat som inneholder for mye salt og at vi for all del bør unngå mat som inneholder muggsopp. Men en ting ikke så mange vet er at overdreven fokus på hvordan spise riktig også er sykdom, en sykdom som blir mer og mer utbredt. Den er vanligst i middel- og overklassemiljøer, og kalles ortoreksi.

Spis sunt men ikke la det styre deg

Steven Bratman var nylig i Norge på invitasjon fra Villa Sult. Bratman introduserte begrepet ortoreksi i 1997. Ortho- er gresk for riktig. Man blir så opptatt av å spise riktig at det blir galt. Ortoreksi handler om streben etter å oppnå en perfekt helse og å være en perfekt utgave av seg selv og menneskearten. Ved å spise riktig mat opplever ortorektikeren å gjøre noe ekstremt dydig, stort og høyverdig, fordi maten utstråler renhet og helse, fortalte Bratman i et intervju med Morgenbladet tidligere i høst. Har man for eksempel drukket en grønnkåljuice, spist tre tynne knekkebrød og et økologisk eple da har man virkelig gjort alt riktig, og belønningssystemet kicker antakelig inn.

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sier til NTB at det selvsagt er bra at folk vil spise sunnere, men at det er en tendens til at det tipper over og fører til et anstrengt forhold til mat. Listen med nei-mat er blitt altfor lang, og tradisjonell mat som tidligere var en naturlig del av et sunt og godt kosthold - som poteter, margarin og ris møter nå økende skepsis. Å følge en diett som for eksempel utelukker poteter og hvitt mel gjør deg ikke nødvendigvis ortorektisk, men hvis det stadig er mer mat du er ukomfortabel med å spise, kan dette begynne å bli problematisk.

Overføres til barn

Bratmans forskning viser at dersom foreldrene er helsebevisste og vier mye oppmerksomhet til hva som er riktig og uriktig mat, kan barna utvikle ortoreksi. Og dersom foreldrene er ortorektiske, så vil ofte barna være det samme og gjerne i sterkere grad.

– Det er som om budskapet forsterkes når det overføres til barna, og når holdningene først er formet, gjerne i femårsalderen, så er de ofte vanskelige å endre, sier Bratman til Morgenbladet. 

Gravide og ammende kvinner blir gjerne veldig opptatt av om de spiser sunt, fordi maten overføres direkte til barnet via morkaka eller via morsmelk. Det mangler heller ikke på påminnelser fra myndigheter, forskere og medier om betydningen mors kosthold spiller i barnets utvikling. Men det er lett å glemme at holdninger til mat også overføres til barnet. Det er lett å tenke seg at mye stress rundt måltider, mange advarsler mot visse matsorter og mye fokus på riktig og ikke-riktig mat kan gjøre at barna får et anstrengt forhold til mat. Å lage og spise god mat er en potensiell kilde til mye glede i livet, det er det viktig å overføre til sine barn. 

Normcore innenfor mat er "in"

Mens anorektikere prøver å skjule at de spiser lite, vil ortorektikerene gjerne fremheve sine spisevaner. Tiidligere sa man at de som var anorektikere ville bli tynne men de som er ortorektikere vil bli "rene."Den god-dårlig nyheten er at folk som trener masse, går på juicedietter og tar vitaminer også får forkjølelser, rynker, blærekatarr og potensielt alvorligere sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. De blir gamle og dør akkurat som alle andre, og det er begrenset i hvor stor grad man kan forsikre seg mot alle sykdommer og plager ved å leve sunt.

Så la oss alle gjøre en innsats for at mat igjen blir normalisert som en kilde til næring og hyggelige måltider. La oss gjøre det å spise uøkologisk pizza på hjørnet til matverdenens svar på moteverdenens "normcore." Spis normalt og vær kul!

 

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Kilder:

 

 

Emneord: sykelig sunn, helse, Mat, orthorexia, sykdom, spiseforstyrrelser, ortoreksi Av Hilde Holsten
Publisert 20. okt. 2015 15:15 - Sist endret 29. mai 2024 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere