Kontroversiell sennep

GM-krig

Spørsmål knyttet til genmodifiserte (GM) avlinger og mat polariserer debatt på en egen måte. Forkjempere og motstandere har ofte diametralt motsatte syn. «Debatten» blir fort snarere en «skyttergravskrig», der nyanser blir borte og det å oppdrive kjensgjerninger blir svært vanskelig. Kompliserte og sammenbundne spørsmål med potensial for kontrovers er involvert i kampene over genmodifisert mat. Antropologen Glenn Stone gir oss en oversikt over stridsspørsmål som ofte knyttes til GM-mat:

“The list includes gene patenting, food labeling, impacts on ecosystems, human health issues, impacts on farmers in the developing world, world food needs and the cause of famine and suicide, corporate control of seed and food, neoliberalism and international trade, industry-academy relations and control of research agendas, the politics of agrifood regulation, the politics of scientific debate, and various knotty ethical issues.”

I India har kontroverser av dette slaget gjort seg gjeldende flere ganger de siste tiårene. I dag er bomull den eneste tillatte GM-avlingen i India. Kontroversen rundt GM-bomull har vært intens siden den ble innført i 2002. Men siden BJP med Modi i spissen kom til makten i 2014, har reguleringer av genmodifiserte avlinger blitt myknet opp i det «stille», ifølge Nature. Sennep framstår nå som kandidat til å bli den første genmodifiserte matavlingen – DMH11 (Dhara Mustard Hybrid 11). Hybridfrøet, som ble utviklet ved Delhi University allerede tidlig på 2000-tallet, er hevdet å ha 25-30 % høyere frøavkastning enn andre varianter av sennepsfrø som eksisterer i India i dag. I India er sennepsfrø grunnlag for noen av de mest utbredte matoljene og brukes også i krydderblandinger. En ny frøvariant kan utgjøre en forskjell i en situasjon der indere ofte er avhengige av å kjøpe kostbare importerte matoljer.

Men motstanden er sterk. Protester mot sennepsfrøet har pågått siden det i desember i fjor ble kjent at en avgjørelse snart skulle tas om å tillate GM-sennep kommersielt i landet. Motstanderne har utgjort en overraskende sammensetning fra «the usual suspects» i form av Vandana Shiva til hindunasjonalistiske organisasjoner. Bondeorganisasjoner har argumentert for at bønders tilgang til og kontroll over frøet kan bli svekket. En gruppe indiske vitenskapsfolk stilet et brev til regjeringen og krevde blant annet nøyere gjennomgang av «biosikkerhet».

Vitenskap og risiko

Fredag 5. februar ble det avholdt et møte om GM-sennep i landets øverste organ for bioteknologi, Genetic Engineering Approval Committee (GEAC). Komiteen valgte utsettelsens kunst: nærmere undersøkelser og drøftinger av «biosikkerhet». Man snakker nå om at beslutningen vil bli fattet i mai i stedet. Etter møtet uttalte miljøminister Prakash Javadekar at «we will not compromise on people’s health» og at man følgelig trenger mer tid til å ta stilling til å innføre landets første genmodifiserte mat: «We will not rush through, but we will also not come in the way of science,» sa han til pressen.

Nå spørs det om dette egentlig handler om «vitenskap». Vi kan følge statsviteren Ronald Herring ved å se på de to foregående kontroversene rundt tillatelser og vitenskapelig bedømming av sikkerhet rundt GM-avlinger i India. I 2002 ble GM-bomull tillatt av GEAC. I 2010 ble derimot genmodifisert brinjal (aubergine) stoppet. Men ikke av GEAC; snarere overprøvde Miljødepartementet, som da var ledet av Kongresspartiets Jairam Ramesh, en tillatelse gitt av GEAC etter offentlig motstand flere steder i landet. Nå ser det igjen ut til at man setter på bremsene til tross for uttalelser fra myndighetene om viktigheten av å videreutvikle genmodifisert mat for landets matsikkerhet.

Hva har skjedd i mellomtiden? GM-bomull har forårsaket enorme kontroverser der bomullen har blitt beskyldt for alt fra å forårsake bondeselvmord til å bli erklært for en landbruksvitenskapelig suksess. Igjen: diametralt ulike bedømmelser. En viktig utvikling har vært transnasjonale, ofte urbane motstandsbevegelser mot GM-avlinger, som har agitert høylytt omkring bomullen. Slik motstand kan ha vært viktig i å stoppe brinjal. Videre var det sterke interesser i landet – inkludert Modi, daværende førsteminister i Gujarat – som kjempet for å innføre GM-bomull. I brinjalens tilfelle var det derimot ikke sterke interesser som kjempet for avlingen.

Herring hevder at risikoens politikk er sentral her. I sammenligningen av bomull og brinjal er det bare sistnevnte som er mat; og mat fremprovoserer ofte spesielt sterke forestillinger om risiko. I lys av kontroversene rundt bomull kan det se ut til at GM-avlinger har skapt en egen kategori for særlig risikovurdering; her er det vanskelig for myndighetene å bevise – og dermed overbevise – overfor befolkningen at maten er trygg. Vitenskap gir ikke svar på hvordan risikoens politikk skal vurderes. Her er det politikere som tar avgjørelser. Dersom motstand vurderes som politisk problematisk, vil en utsettelse eller eventuelt forbud kunne bli resultatet. Det blir interessant å se om man i mai i år vurderer risikoen annerledes.

Innlegget er også publisert på Fokus India.