Bullshit om gris

NRK Brennpunkts dokumentar Griseindustriens hemmeligheter har avdekket at det ikke står så bra til med norske griser som bransjen vil ha det til. Over flere tiår har budskapet fra bransjen nemlig vært at norske griser er blant verdens friskeste, og at nivået på dyrevelferden her til lands er i verdensklasse.

Frem til nylig har forbrukerne gått fem på denne skjønnmalende fortellingen. Kanskje kan Brennpunkt-dokumentaren være det som skal til for å vekke dem til handling.

Kjøttindustrien har et velutviklet PR-apparat, som vet å melde seg når kjøttets omdømme synes truet. For eksempel: Da EAT Lancet-kommisjonen tidligere i år anbefalte drastisk redusert kjøttforbruk, flommet både tradisjonelle og sosiale medier over av reklamer og debattinnlegg som forsikret om at norske dyr har det bra og at norsk landbruk er bra for naturen. I dag, altså umiddelbart etter en ytterst sjokkerende dokumentar om grisehold i Norge, er våre sosiale medier-feeds fulle av Gilde-reklamer som feilaktig forteller forbrukerne: «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at dyra har hatt det bra».

Kjøttbransjens løftebrudd

Vel, det bør forbrukerne ikke lenger føle seg så trygge på. Isteden bør de utvikle en passende dose mistillit til den norske kjøttbransjen. Det bør de gjøre fordi denne bransjen beviselig ikke leverer hva den lover. På Gildes nettsider står det for eksempel: «Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man ikke kjøtt til Gilde». Men i Mattilsynets omfattende inspeksjoner av grisebesetninger i 2017-2018 ble det funnet avvik fra regelverket ved så mange som 73% av gårdene. Så mange avvik fant Mattilsynet at de ikke engang fikk tid til å gjennomføre mer enn om lag halvparten av de planlagte besetningene.

Vi har fulgt den norske kjøttbransjens pr, og mener den gjennomgående preges av hva filosofen Harry Frankfurt kalte bullshit.

I en kjent bok om temaet presiserte han at bullshit ikke er det samme som løgn. Den som snakker bullshit, bryr seg simpelthen ikke om hva som er sant. For en bullshitter er «prosjektet med å beskrive virkeligheten ikke relevant». Den som snakker bullshit har et helt annet formål, for eksempel å bygge eller bevare sitt omdømme.

Symbolhandlinger

Det er nettopp denne teknikken den norske kjøttbransjen har utviklet til fingerspissene. Istedenfor å svare ærlig og etterrettelig på systemiske feil som kommer frem, gjør de to ting, som i begge tilfeller gjør at de ikke må forholde seg til de underliggende fakta:

Det første er å beskrive slikt som fremkommer i den nevnte dokumentaren som «unike tilfeller». De beskrives enten som dyre- eller persontragedier, som enkelttilfeller. Dermed frikjenner de seg selv for mistanker om systemsvikt. Bransjen slipper dermed å ta ansvar; de kan holde frem med å påstå at norsk landbruk er verdens beste, noe som i sin tur gjør at forbrukerne holder på tilliten til dem.

Når Nortura etter Brennpunkt velger å anmelde en av sine leverandører for det de anser som uakseptable brudd på dyrevelferdsloven, er dette en symbolhandling rettet mot et enkelttilfelle som det er lett å få avisoverskrifter på. Det er vanskeligere å gå systematisk til verks og sørge for at hele bransjen følger den samme lovgivningen, noe som ville gi endringer som virkelig monner.

I tillegg driver landbruksbransjen kampanjer som kun fokuserer på fremskritt de gjør, slik som det i dokumentaren omtalte «Griseløftet». Dette får bransjen til å fremstå progressiv og ansvarlig. Skjønt dette er samtidig en risikabel strategi, for dette såkalte griseløftet avdekker nettopp at bransjen selv mener den ikke gjør det bra nok innenfor dyrevelferd.

Disse teknikkene kan vi – med en omskrivning av begrepet «grønnvasking» – kanskje tenke på som «velferdsvasking». Helt uavhengig av fakta, fremstiller de seg som omsorgsfulle og ansvarlige i et forsøk på å manipulere forbrukerne.

Naive forbrukere

«Er dette så mye å bry seg om?», spør noen kanskje. «Vi er vel ikke så naive at vi tror reklame er sannferdig?». Vel, for det første viser det seg at nordmenn faktisk er akkurat så naive. Forskning har dokumentert at norske forbrukere har en overdreven tillit til landbruket. På tross av vi alle forbruker norske landbruksvarer hver eneste dag, tenker vi gjerne at det ikke angår oss, og velger isteden å stole på at myndigheter, selskaper, samvirker og bønder sørger for at ting er som de skal.

Men dette er på alle mulige måter noe å bry seg om. Nyere atferdsforskning på gris har konkludert med at grisen er blant våre aller mest avanserte husdyr – noen mener de er på nivå med sjimpanser.

Grisen er intelligent, sosial, mobil, nysgjerrig og empatisk. Den er det husdyret som står oss nærmest biologisk. Loven om dyrevelferd forplikter oss sterkt overfor dette dyret.

Der står det blant annet: «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd», og videre: «Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel».

Skal vi leve opp til disse forpliktelsene, og gi grisen det livet den fortjener, trengs et veritabelt «griseløft». Men vi kan ikke lenger stole på at kjøttbransjen har vilje til å gjøre dette løftet.

Denne saken ble først publisert i Dagens Næringsliv.