Påske i Purgatório

Påsken er overstått, og selv hadde jeg en regntung uke i skjærsilden, en sliten liten landsby i Algarve (for solskinnet var i Norge).  Portugal er det syd-Europeiske landet som sist fikk et moderne landbruk. Etter et par generasjoner med autoritær fascisme som innbefattet nærmest feudalt-styrt (og ineffektivt) landbruk, førte nellikrevolusjonen i 1974 til delvis tvangskollektivisering av jordbruket.  Kollektiviseringen førte ikke akkurat til bedre tider, jordbruket ble omlagt til enten ineffektive småbruk eller til industrielt drevne kjempeeiendommer.
I midten av 80-årene var Portugals jordbruksproduktivitet bare halvparten av Hellas og Spania, og bare en fjerdedel av EU-gjennomsnittet.  Algarves jord ligger stort sett brakk – citruslunder og korkeik finner man fortsatt, men hele bunnsjiktet, den dyrkbare jorden, blir hverken beitet eller dyrket i noen særlig grad. Og det er interessant å se hvordan fortid og nåtid går hånd i hånd i det moderne: I det man kjører inn på motorveien er forbudsskilt mot hest og kjerre et vanlig syn.Men selv om jeg knapt så et beitedyr ute er det tydelig at det fortsatt produseres kjøtt et eller annet sted i Portugal. I slaktedisken på supermarkedene finner man to typer kjøtt som kanskje representerer to typer tid: De sedvanlige rekkene med isoporinnpakket kjøttdeig og pølser som jeg kjenner fra Norge, men også hele lammeslakt, der det eneste som er fjernet er indre organer og skinn.  Jeg har tenkt før at det er en stor forskjell på nord og sør også i Europa.
Den mest i øyenfallende forskjellen er at i sør er sammenhengen mellom kjøttet og dyret uomtvistelig tilstede. Så når Kristian skrev i forrige blogginlegg at vi her i Norge rensker det offentlige og det private rom for påminnelser om det faktum at vi tar livet av dyr, er det vanskelig å unngå å bli minnet om dette når vi drar sørover!
Emneord: lam påske landbruk Europa Av Karen Victoria Lykke Syse
Publisert 2. apr. 2013 10:41 - Sist endret 29. mai 2024 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere