Fem kjappe til Asia-eksperten: Benedicte Mosby Irgens

Fem kjappe til eksperten! Vi stiller en Asia-ekspert fem spørsmål om interesser, Asia-forskning og aktuelle saker.

Bildet kan inneholde: smil, synsomsorg, mote, stol, briller.

Benedicte Mosby Irgens er dosent ved Institutt for fremmedspåk, Universitetet i Bergen, og har sitt forskningsfelt innenfor japansk lingvistikk. FOTO: Ingrid Endal, UiB

Hva driver du med for tiden?

Jeg er dosent i japansk språkvitenskap, og for tiden driver jeg og forbereder seminarundervisningen på vårt splitter nye MA-program i Japan-studier, der jeg har ansvar for ett av høstens emner. Deler av emnet dreier seg om oversettelsestematikk knyttet til det japanske språket, både historisk og i vår egen tid. Vi kommer også inn på språkteknologi og maskinoversettelse, som har fått ny aktualitet med de nye KI-chatbotene. Maskinoversettersystemer mellom språk som står fjernt fra hverandre, som japansk og norsk/engelsk var lenge nærmest ubrukelige, men med de seneste løsningene er vi på et helt annet nivå. Likevel trengs det mennesker med ekte språkkompetanse på enden av enhver slik teknologi. Jeg synes den nye språkteknologien er imponerende, og kan se mange muligheter med den, ikke minst innen fremmedspråkene. Tenk å ha en samtalepartner du kan øve deg på akkurat når du trenger det! Jeg har nylig tatt initiativ til et seminar for kolleger om bruk av ChatGPT i utdanningssammenheng. KI-toget går allerede i full fart, så det er viktigere enn noensinne at vi undervisere kjenner vår besøkelsestid og sikrer at studentene våre utvikler selvstendighet og god dømmekraft i møte med teknologien.

Hva gjorde deg interessert i Asia?

Jeg har faktisk forholdt meg til Japan helt siden jeg var liten, da jeg bodde der i seks år med familien. Helt fra den gangen visste jeg at jeg ville tilbake dit og bli ordentlig kjent med landet og ikke minst språket. Senere studerte jeg lingvistikk og deretter japansk her ved UiB, og tilbrakte så fire år ved Osaka Universitet som statsstipendiat i japansk språkvitenskap. Jeg skrev masteroppgaven min på japansk - en kontrastiv analyse av norske og japanske passivkonstruksjoner. Jeg erkjente tidlig at språket er nøkkelen til kulturen og samfunnet, og vet godt hvor krevende det kan være å skulle integrere seg i en fremmed kultur.

Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?

Jeg kom tilbake fra Japan i 1992, og siden det har jeg drevet med undervisning og forskning innen japansk språk, for det meste ved UiB. Det har alltid vært grammatikk og språket som system som har stått mitt hjerte nærmest, men i de senere år er jeg blitt mer opptatt av mer anvendtlingvistiske temaer som oversettelsesteori og -praksis, inkludert såkalt intralingvistisk oversettelse. Et eksempel på det er Yasashii nihongo (やさしい日本語), en bevegelse som jobber for å forenkle det japanske språket av hensyn til økt innvandring og dermed flere fremmedspråklige i landet. Det er en viss interesse for dette i enkelte offentlige etater, der språket ofte er omstendelig og kronglete selv for innfødte. Bevegelsen kan derfor også forstås i en mer generell klarspråkskontekst.

Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man følge ekstra nøye med fremover?

Verdens geopolitiske situasjon forrykkes stadig, i de senere år først med Russlands invasjon av Ukraina. I Japan er man bekymret for at invasjonen har skapt en presedens som senker Kinas terskel for å invadere Taiwan. Taiwan var i mange år kolonisert av Japan, men i motsetning til koloniseringen av Korea, førte dette i mindre grad til bitre følelser i Taiwans befolkning. Japan og Taiwan kan ikke ha diplomatiske forbindelser pga ett-Kina-politikken, men de er begge liberale demokratier og har mange felles interesser. En kinesisk invasjon av Taiwan ville skapt en ekstremt spent situasjon i Øst-Asia og dermed verden for øvrig.

Den fryktelige situasjonen i Midt-Østen er et annet eksempel på mulig geopolitisk forskyvning. Japans viktigste allierte er USA, og Japan er mer avhengig militært av USA enn omvendt. Man skulle derfor tro at Japan fulgte USAs sterkt Israel-vennlige side i krigen i Midt-Østen, men Japan har lenge hatt en noe mer Palestina-vennlig holdning, og har bidratt med nødhjelp til palestinske selvstyremyndigheter siden 90-tallet. På G7-møtet like etter 7. oktober valgte Japan sammen med Canada å ikke skrive under et støttedokument for Israel, etter sigende fordi de ønsker å ha fleksibilitet i møte med partene og å kunne arbeide bedre bak kulissene for å påvirke situasjonen.

Hva har gått under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?

Det jeg nettopp nevnte om at Japan avstod fra å skrive under støttedokumentet for Israel tror jeg ikke er blitt nevnt i norske medier? Ellers er det japanske nyhetsbildet nærmest sitt eget økosystem, og det er heller sjelden at noe av alt det som rører seg der når frem til våre medier. Av helt ferske, aktuelle saker kan jeg nevne høyesterettsdommen som sier at de nåværende kravene om sterilisering og kjønnsbekreftende kirurgi for å kunne endre juridisk kjønn er i strid med grunnloven.

Et annet tema som stadig nevnes i det siste er økning i trafikkulykker med eldre bilførere. Eldrebølgen har for lengst veltet inn over Japan, og med en av verdens høyeste gjennomsnittlige levealdre, er denne tendensen kanskje ikke helt overraskende. Til slutt har vi nyhetene om disse unge Youtuberne fra andre land som reiser rundt i Japan og filmer hvordan de lurer til seg gratis mat og transport, bryter seg inn på ulovlige steder, roper upassende ting til forbipasserende - atferd som bryter både med landets lover og dets kulturelle regler.

Publisert 2. nov. 2023 09:54 - Sist endret 3. nov. 2023 09:21