Hva driver du med for tiden?

Jeg har etablert meg som underviser i politisk teori og globalisering på Høgskolen i Molde og synes det er spennende å studere globale og mer nasjonale prosesser fra denne delen av landet. Her underviser jeg studenter som ikke har førstehåndskjennskap eller ambisjoner om å studere India, som gir meg en anledning til å utvikle nye tema og felt, som ikke nødvendigvis handler om Asia. Den dramatiske utviklingen av det indiske demokratiet etter 2014 preget mye av arbeidet mitt med boken Dynamics of Caste and Law som kom i 2020. I tiden etter har jeg vært mer opptatt av hvordan flere spørsmål har vært globalisert. Empirisk jobber jeg nå med blant annet tvangsarbeid og global ulikhet. Samtidig befinner jeg meg i en landsdel der Gandhis navn første gang ble brukt i sivil ulydighetsaksjon i norsk miljøkamp. Det passer mitt arbeid med global politisk tenkning og Ambedkar veldig bra.

Hva gjorde deg interessert i Asia?

Det var noe uventet at jeg endte opp med å jobbe med India og Asia. Jeg var både interessert i Afrika og i demokratiteori med fokus på grunnlovsprosjekter og mangfold. Da jeg reiste til SOAS i London for en mastergrad i studiet av teori og metode i politiske studier var det for å lære mer om afrikansk politikk. Det gjorde jeg også, men det var på SOAS at jeg lærte om mulighetene det indiske demokratiet representerte. Jeg ble kjent med en litteratur om demokrati, ulikhet og mangfold som jeg synes var midt i blinken for mine interesser. Mye av dette har blitt stadig mer globalisert og utvikler seg på nye måter. Da jeg lærte mer om diskusjoner om kastediskriminering og ulikhet i lys av nasjonal og internasjonal lovgivning etter verdens rasismekonferanse i 2001 hadde jeg et intellektuelt kinderegg som åpnet for mange av mine faglige interesser. Spørsmålene var langt dypere enn jeg først forestilte meg, og de har siden den tid bare utviklet seg og blitt grundig globalisert og innvevet.

Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?

Jeg begynte mitt hovedfagsarbeid med feltarbeid i India i 2003, og har siden den tid brukt lært mye på godt og vondt. Etter at jeg begynte å undervise i globalisering i Molde har jeg sett litt på flere land, primært Kina og andre land i Sør-Asia, men det er mest i undervisningssammenheng. India er i seg selv såpass stort og gir rom for ulike sammenlikninger at jeg i hovedsak holder meg der når det gjelder Asia, der også mange av mine bekjente opplever kastevesenet og hindunasjonalisme på kroppen. Jeg er også interessert i andre deler av verden, og mer globale prosesser.

Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man følge ekstra nøye med fremover?

Det er flere store prosesser i Asia som er verdt å følge med på, og noen av dem berører den globale ordenen. Forholdet mellom Kina og India er særlig viktig i denne sammenheng, og står sentral i utviklingen av en stadig mer multipolar global orden. Hver for seg er fremveksten av disse landene viktig – i Norge snakkes det mye om Kina, av både strategiske og økonomiske grunner. Men India er et annet stort land. Når begge landene vokser frem som stormakter samtidig, vil dette merkes mer med global tyngdeforskyving, i tillegg til økonomisk og politisk uforutsigbarhet. Her det er særlig viktig å legge merke til hvordan både kinesisk og indisk nasjonalisme er stadig mer offensiv, artikulert og globalt orientert. Selv synes jeg utviklingen av det indiske demokratiet er dramatisk. Mye har allerede skjedd i en autoritær og ytterliggående retning, juridisk og institusjonelt. Det rammer mange akademikere og deres frihet hardt. Samtidig er verden såpass globalisert at India og Asia ikke kan sees som en isolert enhet i verden.

Hva har gått under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?

Det er mye i Asia som ikke dekkes i Norge, men i de siste ukene har den diplomatiske konflikten mellom Canada og India gjerne vært mye større enn vi har fått inntrykk av her hjemme. Canada anklaget indisk etterretning for å ha myrdet en kanadisk statsborger i Canada, som var Sikh-aktivist for uavhengighet i Punjab. Dette er en innfløkt konflikt, som overrasket mange, og er ganske ny for meg, men det viser også hvor mye tettere koblet og uforutsigbar politikken har blitt. Diasporaen er blitt en viktig del av utviklingen i Asia, selv om de er utenfor regionen.