Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå planlegger jeg en workshop i forskningsprosjektet Negotiating life strategies in transnational migration. Religion, work, and family life among Thai migrant women in Norway (THAIMIG) som jeg leder sammen med kollega Sanjana Arora. Videre jobber jeg og flere andre i forskningsgruppen med en scoping review artikkel om forskningen innen feltet vi studerer. Ellers er jeg opptatt med å få spredt informasjon om muligheten for å søke på en PhD stipendiatstilling i religion i prosjektet. Så langt har vi rekruttert to PhD stipendiater og fire masterstudenter. Disse forsker på sosiale nettverk, familieliv og arbeidsmarkedsdeltakelse.
THAIMIG startet opp januar 2023, og er et samarbeid mellom forskere ved VID vitenskapelige høgskole (Norge) og Thammasat University (Thailand). Som tittelen på prosjektet viser, handler det om kvinnelige thaimigranter. Sentrale tema i prosjektet er religion, arbeid og familieliv. Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer både samfunnsvitere og humanister. Selv er jeg teolog. I tillegg til å lede prosjektet planlegger jeg å delta aktivt i forskningen knyttet til arbeidspakke 2. Denne arbeidspakken undersøker religionens rolle i thaimigranters liv i Norge.
Les mer om THAIMIG her: https://www.vid.no/forskning/vids-fremragende-forskningsmiljoer/thaimig
Hva gjorde deg interessert i å forske på Asia?
Jeg har så lenge jeg kan huske vært interessert i Asia. Som barn drømte jeg blant annet om å reise med den transibirske jernbanen til Kina og å bo og jobbe i Japan. Det første har jeg gjennomført, men selv om jeg har vært flere ganger i Japan, så ble det Thailand jeg slo meg ned i. Der var jeg i flere år lærer i bibelvitenskap på et lite teologisk institutt i Bangkok. Møtet med studentene inspirerte og utfordret meg til å arbeide faglig med spørsmål om hvordan bibeltekster/religiøse tekster leses og tolkes i ulike sosio-kulturelle kontekster og i møte mellom forskjellige religiøse tradisjoner. Dette ledet meg til å søke på stipendiatstillinger innen teologi og religion og endte opp med en PhD om hvordan tolke gammeltestamentlige visdomstekster i dialog med thaibuddhister. Etter avsluttet PhD har jeg jobbet videre med spørsmål knyttet til møtet mellom kristendom og buddhisme i Thailand og hvordan kristen tro og praksis i Thailand formes og forhandles i møte med buddhismen. Nå er det altså betydningen av religion for thaimigranter i Norge jeg er opptatt av.
Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?
Jeg bodde i Thailand i åtte år mellom 1994 og 2003. Det første halvannet året gikk med til studier i thai. Etter å ha fullført studiene og bestått en eksamen som kvalifiserer til å undervise på private skoler i Thailand, begynte jeg som lærer ved Den lutherske kirken i Thailand sitt teologiske institutt. Der underviste jeg bibelfag, samt gresk og hebraisk. Jeg ble etter hvert også studiedekan og ansvarlig for Bachelorprogrammet i teologi ved instituttet. I tillegg til thailandske kollegaer, hadde jeg også kollegaer fra flere andre asiatiske land som Japan, Hong Kong og Singapore.
Etter at jeg flyttet tilbake til Norge har jeg besøkt Thailand regelmessig for kortere undervisningsoppdrag, gjesteforelesninger og forskningsopphold. Feltarbeidet til PhD avhandlingen min gjorde jeg i Bangkok i 2005, da fulgte jeg også emner i Thai kultur og religion ved Chulalongkorn universitetet. Siste besøk i Thailand så langt var i desember (2023), hvor vi hadde vår første felles (fysiske) workshop i THAIMIG prosjektet ved Thammasat universitetet. Jeg har også vært medlem av et nettverk mellom teologiske institutter i Asia og har i den forbindelse deltatt på konferanser, seminarer og bokprosjekt knyttet til dette.
Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man følge ekstra med på fremover?
Jeg er særlig opptatt av spørsmål knyttet til migrasjon. I Asia er det mye mobilitet, både internt og mellom ulike land. Når det gjelder Thailand, så er landet et migrasjonsknutepunkt i Sørøst-Asia. Det er et viktig transitt-, destinasjons- og opprinnelsesland for ulike kategorier av migranter (arbeidsmigranter, asylsøkere, flykninger med flere). Dette skaper ulike typer utfordringer og muligheter både for myndighetene og samfunnet. En gruppe migranter som det blir stadig flere av i Thailand er europeiske menn, mange av dem på «pensjonistvisum» og gift med, eller i forhold med kvinner fra Thailand. Spørsmål knyttet til temaene er transnasjonal velferd, eldreomsorg og migrasjonspolitikk innen disse områdene er derfor verdt å følge med på. I THAIMIG prosjektet er våre samarbeidspartnere ved Thammasat særlig opptatt av disse problemstillingene.
Et tema jeg som teolog og migrasjonsforsker også synes fortjener mer oppmerksomhet er religionens rolle i ulike typer migrasjonsprosesser. Dette innebærer ikke bare et fokus på religionens rolle i migranters liv, men også på hvordan konseptualiseringer og religiøs praksis blant migranter utfordrer hegemoniske ideer om integrering i ulike kontekster. Her kan det være verdt å sette søkelys på migrantgrupper som er mindre synlige i den offentlige diskursen om mobilitet og integrering.
Hva har gått under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?
Jeg synes det generelt sett er lite søkelys på det som skjer i Sørøst Asia, inkludert Thailand, i norske medier. Vi hører for eksempel svært lite om samarbeid og samhandling innen ASEAN landene, forholdet disse landene har til de andre landene i Asia og til EU, og utfordringer som de globale klimaendringene skaper i regionen. Når det gjelder Thailand, hadde norske medier noe dekning av demonstrasjonene og urolighetene i forbindelse med valget i fjor, men den politiske utviklingen, rettsakene og dragkampene i etterkant av valget har ikke fått noe særlig oppmerksomhet. Ellers er, Thailands sentrale rolle både som destinasjons- og opprinnelsesland for migranter fortsatt relativt lite belyst.
Jeg har også lyst til å si et par ord om hva som har «gått på» radaren, på en uheldig og unyansert måte. I THAIMIG er vi spesielt bekymret for hvordan norske nyheter og andre medier har en tendens til å overfokusere på nyheter som gjentar stereotype representasjoner av migrantkvinner fra land som Thailand. Dette viser hvordan vi i «vesten» fortsatt produserer bilder og framstillinger om de i/fra «østen», og baner vei for homogeniserende og ofte nedsettende diskurser.