1. Hva driver du med for tiden?
Jeg jobber som postdoktor i forskningsprosjektet Mythopolitics in South Asia: The Lifetimes of Powerful Stories (NFR 2020-2024), som holder til ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo. I prosjektet ser vi på sammenhenger mellom politikk og mytologi, og jeg forsker blant annet på hvordan det indiske regjeringspartiet BJP og statsminister Narendra Modi bruker gamle hindu-myter i sin politiske retorikk og visuelle framtoning.
2. Hva gjorde deg interessert i Asia?
Jeg var i utgangspunktet ikke særskilt opptatt av Asia, men av spørsmål om internasjonal urett og solidaritet. Derfor begynte jeg på U-landslinja til Sund folkehøgskole etter videregående og reiste til India for første gang som 19-åring. Det ga mersmak og jeg søkte meg inn på Sør-Asiastudier ved Universitetet i Oslo, et studieprogram som nå dessverre er under avvikling. Her åpnet foreleserne opp større debatter om kolonialisering, orientalisme, kultur og nasjon samtidig som jeg fikk fordype meg i regionens språk, religiøse tradisjoner og politiske historie. Da var jeg solgt.
3. Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?
Fokuset på det sørasiatiske subkontinentet har vært med meg fra 2002, og siden da har jeg jevnlig reist på lange opphold med studier, jobb og feltarbeid. Jeg har «bare» jobbet med India hele veien, men med sitt språklige og kulturelle mangfold er jo dette landet et kontinent i seg selv! Fordi jeg hele veien har vært opptatt av politiske spørsmål og etter hvert hadde lært Hindi har jeg de siste ti-tolv årene særlig jobbet med den politiske utviklingen i den Hindi-talende regionen i nord-India, som gjerne omtales som Indias politiske «kjerneområde».
4. Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man følge ekstra med på fremover?
Fremveksten av autoritære nasjonalistiske politiske bevegelser i Asia, også i etablerte demokratier som India og Sri Lanka, er en svært bekymringsverdig utvikling som vi må følge nøye med på. Dette er viktig både fordi vi lever i en tett sammenknyttet verden (klimaforhandlinger, Covid-19) og fordi utviklingen i India fremover er avgjørende for å nå FNs tusenårsmål. I tillegg mener jeg at både vi som samfunnsvitenskapelige forskere og det bredere politiske kommentariatet går glipp av mange komparative innsikter når vi har så liten kunnskap om og interesse for den politiske utviklingen i store deler av Asia.
5. Hva har gått under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?
Det meste som skjer i India går under radaren i det norske nyhetsbildet, så her er det mye å velge i. Gitt den nærmest uendelige appetitten norske medier og mediekonsumenter har hatt for en kontroversiell og ukonvensjonell statsleder som Donald Trump er det nesten merkelig at interessen ikke er større for hans motstykke Narendra Modi. I motsetning til Trump ble Modi gjenvalgt med absolutt flertall i 2019, han har lyktes langt bedre enn Trump i å stilne kritiske stemmer og kue uavhengige institusjoner, og han er i konstant valgkampmodus.
En konsekvens av det politiske presset mot de etablerte mediene i India de siste årene er at det har dukket opp gode, nettbaserte uavhengige nyhetskilder som The Wire og Scroll. Her kan man følge med på det som rører seg. Sistnevnte har også et ukentlig nyhetsbrev jeg vil anbefale varmt til alle som er interessert i politikk, kalt The Political Fix.