Om prosjektet
Selv om Kina har vært bistandsgiver siden 50-tallet har landets imponerende vekst og økende betydning globalt de siste tiår tiltrukket seg stor internasjonal oppmerksomhet. Dette gjelder særlig Kinas aktivitet i Afrika, både innenfor handel, investeringer og bistand. Kina er nå en av Afrikas største handelspartnere og eksportmarkeder, og har oppnådd økende diplomatisk og økonomisk innflytelse på kontinentet. Prosjekter i fysisk infrastruktur er det området som mottar mest kinesisk bistand, der prosjekter som oftest kontrolleres og utføres av kinesiske selskaper. Kina på mange måter unik i hvordan de aktivt involverer og samarbeider med egen byggenæring i gjennomføringen av sin Afrika-politikk, noe som har ført til at kinesiske selskaper etablerer seg på kontinentet og arbeider med prosjekter også utenfor bistandsstrukturen.
Kinas bistand til Afrika har blitt bredt debattert. Modellen Kina benytter seg av for sør-sør samarbeid skiller seg fra tradisjonelle bistandsstrategier, noe som gjør det vanskelig å sammenligne den med OECD-DAC modell. Spekulasjoner rundt den kinesiske agendaen, og de «egentlige» motivene for å operere i Afrika har stått sentralt i det som er skrevet om Kina de siste årene. Videre baserer mesteparten av forskningen på Kina-Afrika relasjoner sine analyser på makro-data for handel, investeringer og bistand, og få studier har vært kvalitativt orientert og feltarbeid-basert.
Varighet: 2012-2016.
Mål
Denne studien vil gjøre en kvalitativ analyse av mottakerenden i kinesiske prosjekter, med fokus på hvordan prosjektene stimulerer lokal sysselsetting og industrialisering. Kina har tidligere blitt kritisert for import av kinesiske varer, tjenester og arbeidskraft til sine prosjekter, og dermed hindret ringvirkninger som kan bidra til mottakerlandets egen industrialisering og utvikling. Dette studiet søker å identifisere når kinesiske byggefirmaer skaper lokale økonomiske linker i mottakerland, og når de velger å omgå lokal industri og arbeidskraft.
Data vil samles inn gjennom feltarbeid i Mosambik, hvor kineserne har vært spesielt aktiv i bygging av infrastruktur. Regjeringen har tatt imot kinesiske engasjement i Mosambik infrastruktur, spesielt siden mye av sin fysiske infrastruktur ble ødelagt under borgerkrigen som endte i 1992. Mosambik er videre et interessant case-land ettersom det ikke faller inn i "typiske" kategorien av oljeproduserende land som spiller en sentral rolle i Kinas globale interesser.
Sentrale spørsmål: Hva kjennetegner de økonomiske linkene kinesiske byggeprosjekter skaper til den lokale økonomien? Hvordan er disse forankret i den mosambikiske sosioøkonomiske konteksten? Hvordan bruker mosambikiske interessenter sin forhandlingsmakt til å påvirke etableringen av slike linker? Og i hvilken grad differerer dette mellom bistandsprosjekter og kommersielle prosjekter?
Finansiering
Senter for utvikling og miljø, SUM.