I land som Australia,Tyskland, Spania, USA og Storbritannia har det vært en sterk økning i antall husstander som produserer, forbruker og selger strøm ved hjelp av solcellepanel eller vindmøller. I Norge har utviklingen gått mye saktere. Dette kan delvis skyldes mangel på nasjonale støtteordninger og at strøm tradisjonelt har vært rimeligere i Norge sammenlignet med andre land viser ny forskning.
– I Norge er det begrensede støtteordninger og få økonomiske insentiver for dem som ønsker å produsere strøm hjemme, forklarer Tor Håkon Jackson Inderberg, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) en av forfatterne bak den nye artikkelen The dynamics of solar prosuming: Exploring interconnections between actor groups in Norway.
"Plusskunder" er betegnelsen som brukes på dem som har et anlegg ved boligen sin som produserer strøm, som oftest dreier det seg om solcelleanlegg. I enkelte perioder produserer gjerne anlegget mer strøm enn kunden klarer å forbruke selv, og de kan dermed selge strøm tilbake på nettet. I artikkelen kartlegger forskerne de mest sentrale aktørene for plusskunder, og analyserer faktorer som hindrer eller fremmer at flere produserer strøm til eget forbruk i Norge. I følge forskerne er dette kjennetegnene på de som ble plusskunder tidlig:
1. De er opptatt av miljø
Fordi det er få støtteordninger er de som har vært tidlig ute med solcellepanel hjemme ofte drevet av et høyt personlig engasjement. Mange av dem som ønsker å være selvforsynte på strøm er over gjennomsnittet opptatt av miljø, og ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom å produsere strøm selv.
– Flere av solcellepanel-eierne vi snakket med legger vekt på at solenergi gir dem en mer bærekraftig livsstil, og de synes det er positivt å bruke naturlige virkemidler som sol og vind for å produsere energi, sier Hege Westskog, forsker ved Senter for utvikling og miljø.
2. De er gode på teknologi
Mange var interessert i teknologi og så installasjon av solcellepanel som et naturlig ‘neste steg'.
– Flere var allerede i forkant med andre nye teknologier som elektriske biler eller hadde egne virksomheter relatert til energiproduksjon, sier Tanja Winther, professor på Senter for utvikling og miljø.
– Solcellepanel-eierne fortalte oss at de bruker mange titalls-timer med research for å finne frem til anlegg som passer dem. Uten et veldig effektivt offentlig støtteapparat må man nok være litt teknologikyndig selv, legger Winther til.
Hva skal til for å få flere med?
Mens miljø- og teknologi-interesse heller enn økonomi var en driver for de som var tidlig ute, er det nettopp økonomien som kan være et hinder for at flere folk kobler seg på, ifølge forskerne. Artikkelforfatterne har sendt ut en nasjonal spørreundersøkelse der de har undersøkt hva som er viktig for å bli plusskunde.
– Den nasjonale spørreundersøkelsen viser at det finansielle aspektet er viktig - både som et hinder fordi installasjonskostnader er høye, men også som en motivasjonsfaktor, fordi man håper å redusere elektrisitetskostnader på sikt, sier Winther.
– Den høye inngangs-kostnaden og mangel på økonomisk støtteordninger er helt klart et hinder for at flere blir selvforsynte med strøm, sier Hege Westskog. Vi ser også at manglende kjennskap til teknologien bak og usikkerhet knyttet til reguleringer og praktiske forhold gjør at mange er avventende, legger hun til.
Forskerne tror derimot at det at vi nå ser flere tilbydere av solcelleanlegg i Norge vil være positivt for forbrukerne.
– Etter hvert som markedet vokser og nye tilbydere kommer til, vil antakelig noen av utfordringene reduseres, antar Inderberg.
Nettselskapene som Hafslund etc., er svært sentrale, fordi de er bindeleddd mellom kundene og resten av kraftnettet.
– De fleste nettselskapene opptrer konstruktivt i møte med mulige plusskunder, men det er fortsatt et ungt felt, og det er variasjon mellom selskapene.
At det vokser frem en entreprenørselskaper som tilrettelegger for solceller tror forskerne kan være viktig for å øke antallet plusskunder.
– For eksempel Otovo og lignende selskaper har en viktig rolle fordi de senker terskelen for å bli plusskunde, det er jo få privatpersoner som kan gjøre dette selv, påpeker Inderberg.
Støtte til private solcelleanlegg
Norske myndigheter legger til rette for å produsere mer strøm, men opplever mye motstand knyttet til for eksempel utbygging av vindkraft.
– Sett i lys av vår studie, som viser at solenergi er mer drevet av individers engasjement enn av en villet politikk, kan det være grunn til å spørre om det ikke bør gis sterkere insentiver for å installere private solcelleanlegg, avslutter Winther.
Referanse
The dynamics of solar prosuming: Exploring interconnections between actor groups in Norway av Tor Håkon Jackson Inderberg, Hanne Sæle, Hege Westskog og Tanja Winther