Klimaplan med ensidige virkemidler

I januar 2021 la regjeringen fram sin «Klimaplan for 2021-2030». I høringsrunden etterpå kom det 89 innspill. Hvordan forholder planen og debatten seg til spørsmål om rettferdighet?

Forsiden til klimaplanen med et uværsbilde i bakgrunnen

Foto: Shashank Sahay på Unsplash

I en studie for Include har studentene Karin Ness Kjølstad og Oda Bjørnnes ved Universitetet i Oslo gjennomgått både regjeringens klimaplan og de mange høringsinnspillene som kom i ettertid. De har sett på hvordan de foreslåtte tiltakene vil slå ut for forskjellige deler av befolkningen, men også på hvem som har blitt involvert og hørt i arbeidet med planen. I sin rapport konkluder de med at klimaplanen har klare svakheter både når det gjelder fordelingsmessig rettferdighet og knyttet til utformingen av planen.

Rapporten slår fast at klimaplanens mest sentrale virkemidler (klimagassavgifter, utslippskvoter og offentlig støtte til innovasjon, forskning og teknologiutvikling) kan sies å være ’harde’ virkemidler, som reflekterer et vitenskaps- og teknologioptimistisk syn på klimaomstilling. Forfatterne argumenter for «at et slikt ensidig fokus ikke adresserer de sosiale årsakene, løsningene og konsekvensene av klimaendringer og klimapolitikk på en skikkelig måte. Harde virkemidler vil være mer effektive enn myke virkemidler på kort sikt, men myke virkemidler er viktige for å skape legitimitet for politikken.»

Les rapporten:

Oda Bjørnnes og Karin Ness Kjølstad: Norges klimaplan – Et rettferdig prosjekt?

Forsiden på rapporten "Norges klimaplan - Et rettferdig prosjekt?

 

Av Erik Berge
Publisert 11. jan. 2022 10:52 - Sist endret 1. apr. 2022 14:41