Den kompakte byutviklingens sosiale utslag

Det bygges tettere og høyere i mange byer og tettsteder. Fortettingen utgjør en viktig del av urban klima- og energiomstilling. Risikoen er at den kan forsterke sosial og geografisk ulikhet.

Hellelagt åpen plass mellom moderne lavblokker

Petersborgplassen på Ensjø i Oslo, Foto: Ssu/Wikimedia Commons, Lisens: CC-BY-SA-4.0

Kompakt byutvikling er blitt fellesbetegnelsen for en type byplanlegging som i løpet av de siste tiårene har blitt dominerende både internasjonalt og i nordiske byer. Kompakte byer gir mindre transportbehov, og de sparer omliggende natur fra nedbygging. Tanken er at de også skal gjøre byene mer livlige og attraktive, med en blanding av boliger, tjenester og næringsliv.

Portrettbilde av Per Gunnar Røe
Professor Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

– Vi må ikke glemme den indirekte energibruken og de miljøproblemene som fortettingen i seg selv kan medføre, gjennom for eksempel bruk av byggematerialer, bortkjøring av masser og plassering av disse i deponier i naturområder. Likevel er det få som bestrider at fortetting, og ikke minst å unngå en spredt og utflytende byutvikling, kan bidra til å redusere klimautslipp og energibruk. Men måten fortettingen blir gjennomført på og de sosiale implikasjonene får stadig mer oppmerksomhet, sier Per Gunnar Røe, professor i samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Røe leder flere av forskningssenteret Includes studier av klimaomstilling i byregioner. I tråd med senterets målsetning setter studiene søkelys på de sosiale utslagene av klimatiltakene. Blant temaene de tar for seg, er vanskelighetene med å opprettholde sosialt mangfoldige boligområder, mangel på attraktive offentlige byrom og hvordan innbyggernes medbestemmelse kan sikres i nye store utbyggingsprosjekter, som Hovinbyen i Oslo (se liste over forskningsprosjekter og publikasjoner nederst i artikkelen).

I en artikkel i tidsskriftet PLAN 2/2023 (lenken krever at du har tilgang via Idunn) tar professoren i samfunnsgeografi for seg den kompakte byutviklingens historie og konsekvenser. Han trekker fram tre tydelige sosiale implikasjoner, som forskning både i Norge og internasjonalt har identifisert.

Den første handler om hvem som får mulighet til å bosette seg i, eller bli boende, i den fortettede byen.

– En av de største utfordringene i sentrale deler av mange storbyer er å opprettholde en sosialt mangfoldig befolkning og tilgang til rimelige boliger. Ta for eksempel Fjordbyen i Oslo, som Bjørvika er en del av. Det er i dag ingen rimelige boliger i denne nye delen av byen, sier Røe.

Det er ikke bare boligprisene som fort blir høye. Forskerne finner også at dyre boligområder gjerne tiltrekker seg dyre butikker og serveringssteder. Dermed blir området lite aktuelt å benytte for en stor del av byens befolkning.

Det andre forholdet Røe trekker fram, gjelder plasseringen av tjenester og tilbud.

– Internasjonal forskning viser at attraktive og viktige tjenester og tilbud har en tendens til å bli konsentrert i attraktive og sentrale bydeler. En sosialt inkluderende byutvikling bør sørge for at alle bydeler og boligområder har visse grunnleggende tilbud, som grøntområder, offentlige rom, idrettsanlegg, kollektivtransporttilbud og hverdagsinstitusjoner. Når slike goder hoper seg opp der betalingsevnen er størst, får vi en sosialt ekskluderende og oppsplittet utvikling, påpeker Røe.

Flere av studiene Røe er involvert i, dreier seg om det tredje konsekvensen han legger vekt på: kvaliteten på og tilgangen til offentlige rom i den fortettede byen.

– I noen nye tettbebygde boligområder ser vi en tendens til at de offentlige rommene blir nedprioritert. Med høye eiendomspriser ønsker utbyggerne å utnytte mest mulig areal til lønnsomme formål. De har lite å tjene på å sette av større utearealer og bygninger til offentlig tilgjengelige og ikke-kommersielle aktiviteter. Dessuten viser internasjonal forskning at uterommene i mange nye eller endrede bydeler er privateide. Det kan gjøre det vanskelig for andre byboere å benytte disse attraktive områdene. De risikerer å bli møtt med forbud mot for eksempel grilling, høy musikk og bading, eller med restriksjoner mot politiske aktiviteter på torg og møteplasser, sier Røe.

⇒ Les hele artikkelen Den kompakte byutviklingens sosiale implikasjoner av Per Gunnar Røe i tidsskriftet PLAN (med Idunn-tilgang).

Includes relevante forskingsprosjekter og utgivelser

Forskingsprosjekter

Vitenskapelige publikasjoner

Resultater og anbefalinger

Masteroppgaver

Av Erik Berge
Publisert 8. sep. 2023 16:04 - Sist endret 11. sep. 2023 10:11
Del på e-post