Jason Hickel, som var i Oslo i september som årets Arne Næss-professor, tar til orde for en omlegging av vårt økonomiske system. Vi må fri oss fra kravet om økonomisk vekst, mener han. Det vil gjøre det mulig å få til en nødvendig og rask reduksjon i vår energi- og ressursbruk.
I sin presentasjon foreslo han flere tiltak som han mener vil bli langt lettere å gjennomføre i en nedvekst-situasjon, som omlegging fra produksjon av energikrevende luksusvarer til nødvendige varer og tjenester, overgang fra privatbilisme til offentlig transport, lenger levetid på produkter og bekjempelse av matsvinn.
– Jeg synes det er veldig fasinerende å høre Hickels tanker. Det hadde vært fantastisk å få til de endringene han foreslår, men det er utfordrende å oversette til praksis i en kommune. Kommunen har en viktig rolle i å formidle hvordan alle tingene vi har, og måten vi lever på, påvirker verden, men å faktisk endre systemet i tråd med Hickels degrowth-konsept, det er ikke noe vi kan løse.
Det er Tale Skage Torjussen som sier dette, når vi kontakter henne for å høre hennes tanker etter treffet med Jason Hickel. Hun er bærekraftsrådgiver i Asker kommune. På arrangementet presenterte hun arbeidet med Omigjen, «Norges største kjøpesenter for brukt», som åpnet på Slemmestad i Asker i november 2022.
Ved siden av Torjussen la to Include-forskere fram sine refleksjoner om nedvekst, basert på eget forskningsarbeid. Cicero-forsker Monica Guillen-Royo tok for seg hvordan dagens arbeid med nedvekst står seg i lys av de siste tiårenes forskning på livskvalitet (wellbeing). Eivind Selvig ved Civitas fokuserte på nedvekst i praksis og stilte spørsmålstegn ved gjennomførbarheten.
Skape lønnsomhet
Torjussen påpeker at Asker, som landets åttende største kommune, har viktig innkjøpsmakt. Samtidig er mye av kommunens midler fordelt av staten i et system kommunen ikke kan endre, mens skatteinntektene er påvirket av det internasjonale økonomiske systemet Hickel ønsker å legge om.
– Asker ser de konkrete konsekvensene av dette i dag. Flere av kommunens mest velstående innbyggere har flyttet til Sveits for å betale mindre skatt, og kommunen mister mange millioner i skatteinntekter. For å gjøre noe med det, er man avhengig av systemendring på et internasjonalt nivå. Ellers vil jo bedrifter og privatpersoner med økonomiske interesser flytte etter hva som er økonomisk hensiktsmessig for dem, sier hun.
Det er Asker kommune som står bak det nylig etablerte ombrukssenteret Omigjen. Senteret selger kun brukte eller redesignede varer, med mål om å redusere bruken av materielle ressurser. Det er en målsetning helt i tråd med tankene om nedvekst. Torjussen opplever likevel at det er en motsetning mellom kommunens prosjekt og Hickels visjoner for samfunnsendring. På nettsiden til Omigjen heter det: «Vi har satt oss et hårete mål: Vi skal skape lønnsomhet i å selge brukt, reparere og redesigne.»
– Det går jo egentlig helt imot det Hickel snakker om, sier hun, og sikter til at Hickel i sin presentasjon la vekt på hvordan en økonomi basert på nedvekst vil frigjøre seg fra kravene til økonomisk vekst. Det vil, ifølge Hickel, gjøre at myndighetene vil ha rikelig rom til å finansiere omstillingstiltak uten tanke på økonomisk gevinst. Det mener han er en nødvendighet for å få til en rask nok nedgang i klimautslipp og ressursbruk.
– Tanken vår som kommune er å tilrettelegge for ulike aktører som baserer sin drift på sirkulærøkonomi og ombruk av varer og materialer. Planen er at de skal være selvstendige, og ikke subsidierte, på sikt. De gründerne som har prøvde seg så langt, ønsker jo å kunne leve av dette. For å leve av noe, må det jo egentlig gå i pluss, hvis det skal være den eneste inntektskilden deres.
På denne måten vil de bygge opp om et grønt entreprenørskap.
– Vi ønsker å tilrettelegge for at lokalt næringsliv skal tenke i sirkulære baner. Det er også et forsøk på å tilrettelegge for et næringsliv som ønsker å gjøre noe bra for verden, og de som tenker mer i takt med degrowth, men innenfor de rammene vi forholder oss til i dag.
Mange budskap
På nettstedet til Omigjen blir man møtt av spørsmålet «Hva vil du gjøre i dag?», fulgt av de fire valgmulighetene: «Kjøpe brukt», «Gi bort brukt», «Reparere» og «Selge brukt». Dette er kjernen i senterets virksomhet, inspirert av FNs bærekraftsmål nr 12, om å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
Samtidig kan det ligge et dilemma her, påpeker Torjussen. De må nemlig unngå at bruktkjøpene kommer på toppen av folks forbruk av nye varer. Bruktkjøpene må erstatte kjøp av nye produkter for å gi full uttelling.
– Hovedbudskapet mitt er at vi må roe ned forbruket vårt kraftig, og at forbruk ikke er lik lykke. Det går an å løsrive seg fra det. Jeg er ikke først og fremst opptatt av at folk skal handle alt vi har på Omigjen. Jeg vil egentlig starte i andre enden, og si at vi ikke må overforbruke slik at så mange fine ting ender opp på gjenvinningsstasjonene som avfall.
Ombrukssenterets bidrag til en grønn omstilling er derfor mer enn bare de tjenestene de tilbyr. De vil skape bevissthet om konsekvensene av vårt overforbruk og vise at det finnes alternativer. På nettsidene kan man blant annet få vite hvor mange tonn fullt brukbare gjenstander Askers innbyggere kaster hvert år, og hvor mange ting som har blitt reddet ved å få nye eiere på Omigjen.
– Det er mange budskap på en gang. For det første: ikke kast så mye, for det andre: kjøp mindre, og for det tredje: kjøp gjerne brukt hvis du må kjøpe, men gjør en vurdering av det. Noe av det er holdning, noe er kunnskap og noe er adferd. Og det er det at det nytter, at det har noe å si, og at det ikke trenger være vanskelig eller rotete som på et loppemarked. Det er pene, verdifulle ting som finnes tilgjengelig lokalt her, og som gjør at vi kan spare naturressurser og utslipp ved produksjon av nye ting og transport fra andre deler av verden. Det å handle på Omigjen er et lite bidrag til å gå vekk fra det systemet.
- Include har siden 2020 fulgt Askers arbeid med ombruk og etableringen av ombrukssenteret Omigjen gjennom forskningsprosjektet Bærekraftig forbruk og ombruk.
- Deler av arbeidet er beskrevet i rapporten Lokale initiativer for bærekraftig forbruk: Asker kommune, skrevet av Ulrikke Wethal og Sindre Hoff (juni 2022).