Maten vi spiser utgjør en stor andel av våre menneskeskapte utslipp av klimagasser. Vi vet også at det er stor forskjell i utslipp fra ulike matvarer, men det er ingen enkel oppgave å beregne klimaeffekten for hver og en av dem. Matsystemet har mange ledd på veien fram til spisebordet. Alle har sin innvirkning på matens totale utslipp. Hvor mye kutter vi egentlig ved å legge om menyen?
I Include har vi en miljøstrategi med retningslinjer for vår egen reisevirksomhet og for servering av mat på møter og arrangementer. Siden strategien kom på plass har vi beregnet hva vi sparer i klimagassutslipp ved å velge andre reisemåter enn fly. Da 13 av Includes forskere i 2022 tok toget fra Oslo til konferansen organisert av våre engelske kollegaer Durham (Nord-England), beregnet vi utslippene til å bli 3 084 kg CO2 lavere enn om de hadde flydd, tilsvarende 45 % reduksjon.
Hva så med maten vi bestiller og serverer? Det er et vanskeligere regnestykke. Vi ga derfor Thea Sandnes på Senter for utvikling og miljø i oppgave å utarbeide et verktøy vi kan benytte ved matbestillinger.
Resultatet ble et skjema som viser hvor store utslippene er fra ulike kategorier lunsj- og middagsretter. Ved å benytte det hver gang vi bestiller mat, kan vi nå enkelt anslå hvor mye vi sparer i klimagassutslipp ved å gjøre klimavennlige valg. Som vanlig ved beregning av klimagassutslipp, har vi omregnet utslipp av andre klimagasser til tilsvarende mengde CO2 (CO2-ekv.).
Utslipp av klimagasser i kg CO2-ekv. per porsjon:
Det er verdt å merke seg at det kun er utslipp av klimagasser som inngår i denne beregningen. Våre matvalg påvirker selvsagt også andre viktige forhold, som areal- og ferskvannsbruk, biologisk mangfold, folkehelse og dyrevelferd.
Her kan du se utredningen som ligger bak skjemaet.
Vi spurte Thea hvordan hun gikk fram for å beregne utslippene fra de ulike lunsj- og middagsalternativene.
– Jeg hadde fått høre fra mange at det å beregne utslipp fra mat kan være veldig vanskelig. Heldigvis ble jeg tipset om arbeidet til Bob van Oort på CICERO. Han sendte meg noen rapporter hvor de hadde brukt life cycle analysis, det vil si at de beregnet utslipp fra hele prosessen, fra produksjon til transport og distribusjon og alt mulig, alle de ulike leddene. Jeg sjekket også ut noen andre kilder, men det er vanskelig å sammenligne, for det er så kontekstavhengig. Man må nesten bare velge hva man vil stole på.
– Så det finnes ikke en enkel kalkulator som hvem som helst kan gå inn og bruke?
– Vel, der kommer Klimato inn i bildet. Det er et firma som samarbeider med bedrifter, gjerne kantiner, som har lyst til å bli mer bærekraftige og kutte utslipp. De tilbyr en betalt abonnementsordning, der de jobber sammen med kjøkkenet for å planlegge menyer.
Thea forteller at hun ble kjent med Klimato gjennom et prosjekt i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune, kalt Bærekraftig mat i kantiner. Kantinefirmaet Bymiljøetaten benytter, Sodexo, har et samarbeid med Klimato.
– Jeg var på et foredrag Klimato holdt, og det endte faktisk med at de ga meg tilgang til verktøyet de bruker. Det er ikke noe de gjør så lett, så jeg følte meg svært heldig. De har også brukt life cycle analylis og har beregnet utslipp fra mange forskjellige matprodukter fra hele verden. Du kan f.eks. kan ta en type kjøtt og så velge Norge, Norden eller Europa osv.. Eller tomater, hvor du f.eks. kan velge Spania, og da har de en kalkulator. Det viste seg at resultatene stemte ganske godt med CICERO-rapportene. Det gjorde at jeg stolte mer på begge.
Med utslippstallene på plass, var neste steg å undersøke hva som inngår i en typisk lunsj og middag, om man f.eks. går for en vegetar- eller rødt kjøtt-basert rett.
– Jeg satt mye og googlet. Hva er en standard middag? Hva er en typisk mengde av f.eks. kylling, poteter og grønnsaker? Jeg eksperimentere også med å legge forskjellige alternativer inn i Klimatos kalkulator. Utslipp fra kjøtt har man jo hørt om, så det var ikke noen overraskelse, men plutselig kan du få et vegetarmåltid med betydelige utslipp. Det skjer hvis du hvis du bruker mye ost, som halloumi. Da kan det bli større utslipp enn fra en torske- eller seimiddag. Andre fiskesorter enn laks har forholdsvis lave utslippstall.
– For andre som skal bestille mat til møter og arrangementer, hva er de viktigste tingene du tenker de bør ta hensyn til, gitt at de ikke betaler noen for å en slik tjeneste?
– Det er helt klart at det er rødt kjøtt som er mest problematisk, med storfekjøtt på topp, og så kommer lam, sau og småfe. Deretter kommer svin, og så er det et lite hopp før du kommer til kylling.
– Du fikk deg ikke noen overraskelse når det gjaldt grønnsaker?
– Nei, jeg prøvde med forskjellige grønnsaker, men det har veldig liten påvirkning. På CICERO har de grønnsaker som én kategori. Det ble klart for meg at grønnsaker uansett har veldig lite å si for utslippet. Osten, derimot, er det greit å være obs på.