Bakgrunn
For å nå utslippsmålene vi har satt, i Norge og globalt, må vi ta kraftige grep for å redusere utslipp. Husholdninger, bedrifter og organisasjoner må gjøre små og store endringer som reduserer avhengigheten og bruken av fossil energi. Grepene som må tas er mange og ulike, de riktige tiltakene vil variere både på tvers av sektorer og bedrifter og mellom ulike husholdninger.
Samtidig må vi utvikle nye løsninger og ny teknologi som gjør overgangen mulig. Også på dette området er det nødvendig å gjøre mange og ulike grep.
For å sikre at vi overalt i samfunnet tar de nødvendige grepene både for å kutte utslipp og for å utvikle ny teknologi, er karbonprising, for eksempel gjennom en karbonavgift, et sentralt og nødvendig virkemiddel. Skal vi lykkes i omstillingen må vi sikre at alle samfunnsaktører står overfor insentiver til å gjøre tiltak. Vi må samtidig sikre at private investeringer i teknologi vris i en grønnere retning. Karbonprising sikrer nettopp dette ved å belønne de som reduserer utslipp og ved å gjøre grønne investeringer mer lønnsomme.
Samtidig står vi overfor en utfordring med økende økonomisk ulikhet. Klimapolitikken vil både påvirke og bli påvirket av denne ulikheten. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan ulike virkemidler i klimapolitikken henger sammen med økt ulikhet, og om hvilke politiske virkemidler som kan sikre at vi unngår å forsterke denne utviklingen.
Om prosjektet
Målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere som skal vurdere ulike virkemidler i klimapolitikken, og som samtidig er opptatt av økonomisk og sosial ulikhet.
Vi vil undersøke hvordan tilbakebetalingsmekanismer for inntekter fra klimaavgifter virker, og utfordringer som eventuelt reises ved bruk av slike mekanismer. Vi vil studere effekter av fond for tilbakebetaling til bedrifter eller husholdninger, og mer spesifikt vil vi undersøke om tilbakebetaling av karbonavgifter kan påvirke bedrifters insentiver til investering i grønn teknologi.
Vi vil også undersøke de viktigste klimapolitiske virkemidlene i Nasjonalbudsjettet for 2023.
Prosjekt ledes av Katinka Holtsmark på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og har også deltakere fra Transportøkonomisk institutt.
Varighet
Mai 2021 – Desember 2024