Bakgrunn
I Norge er det en pågående elektrifisering av ulike sektorer som innebærer omfattende endringer i politikk og teknologi. Det er stadig nye spørsmål som blir viktige i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og det er blitt tydelig at husholdninger kommer til å spille en sentral rolle.
En ny nettleie ble innført 1. juli 2022, hvor det gis økonomiske insentiver til forbrukere til å flytte strømbruken til tidspunkter hvor det brukes lite strøm. Den nye nettleien skal spre belastningen på strømnettet mer jevnt, så det ikke blir overbelastet. I tillegg – i en tid hvor strømprisene har skutt i taket – blir det stadig mer relevant med energieffektiviserende tiltak i hjemmet. Elektrisitet står bak mange energikrevende oppgaver, som for eksempel oppvarming og varmtvann.
Det er forbrukerne som er forventet å iverksette disse endringene. Det er de som skal ta i bruk energieffektiviserende tiltak eller flytte forbruket til tider hvor nettet er minst belastet. Dette betyr at det blir viktig å få innsikt i hvordan disse endringene fordeler byrder og goder i samfunnet. Er det noen som kommer bedre ut av det enn andre, og er det i så tilfelle noen endringer som må gjøres?
Om prosjektet
Dette prosjektet undersøker hvilket handlingsrom ulike husholdninger i Stor-Oslo har til å tilpasse seg endringer som skjer som en konsekvens av det grønne skiftet.
Prosjektet vil kartlegge hvilke muligheter husholdninger har til å være energifleksible eller energieffektive, ved å se på rutinene som utgjør deres strømhverdag.
- Energifleksibilitet vil si muligheten personer har til å legge hverdagslige rutiner som for eksempel middagslaging, dusjing eller vask av klær til tidligere eller senere tidspunkter.
- Energieffektivitet kan være bruk eller installasjon av nye elektriske apparater som reduserer strømbruk, og det kan være å installere solceller eller etterisolere boligen.
Jeg ønsker å intervjue rundt 40 personer med ulik yrkesbakgrunn om hvordan strøm inngår i deres daglige rutiner i hjemmet. Alt ettersom hvilken jobb man har, tjener man ulikt, man har valgt ulike veier i utdanningssystemet, og man har arbeidshverdager som setter ulike krav til arbeidstid og arbeidsoppgaver. Med forskjellige utgangspunkt kommer muligens forskjellige strømrutiner – hva har dette å si for et norsk samfunn som gjennomgår en elektrifiseringsomstilling?
Innsamling av informasjon gjennom intervjuer er første fase av prosjektet. I fase to er planen å bruke spørreskjemaer som kan nå ut til et større antall personer. Tanken er at disse dataene kan brukes til å teste noen av årsakssammenhengene som dukker opp i intervjuene.
Prosjektet inngår i forskningssenteret Include og ledes av Eivind Hjort Matthiasen ved Fridtjof Nansens Institutt. Veiledere er Magne Flemmen ved Universitet i Oslo og Tor Håkon Jackson Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt.
Varighet
2021-2025