Bakgrunn
Byvekstavtaler i Norge er et samarbeid mellom aktører fra ulike forvaltningsnivåer. Det sentrale temaet i samarbeidet er hvordan transportsystemet og arealutviklingen skal være på lokalt nivå, for å få til en reduksjon av CO2 fra privat personbiltransport, og reduksjon av luftforurensning, kø og støy i byområdene.
I slike samarbeidsprosesser kan det være en motsetning mellom bruk av ekspertkunnskap og inkludering av berørte grupper. Én part i samarbeidet kan ha en sentral rolle i å bestille og utarbeide kunnskapsgrunnlag. Det kan føre til at saken blir belyst på én bestemt måte. Det kan imidlertid være flere måter å belyse en sak på, og kvaliteten på en politisk løsning kan bli påvirket av bredden, eller mangel på bredde, i kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget og hvilke målkonflikter og interesser som analyseres der, kan ivareta berørte grupper i en sak, eller det kan være at noen grupper favoriseres. Resultatet kan bli at politikerne tar beslutninger på bakgrunn av et manglende eller partisk kunnskapsgrunnlag.
Om prosjektet
Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om kvaliteten på beslutningsprosessene i byvekstavtaleordningen i de fire største byområdene: Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren.
Dybdeintervjuer og deltakende observasjon blir brukt til å kartlegge om det er en motsetning mellom bruk av eksperter og inkludering av berørte grupper i areal-, transport- og klimapolitikk.
Dette er et doktorgradsprosjekt og ledes av Kirsten Hegsvold på Transportøkonomisk institutt. Veiledere er Robert Huseby, Institutt for statsvitenskap, Universitet i Oslo (UiO); Elin Lerum Boasson, Institutt for statsvitenskap, UiO; og Cathrine Holst, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO.
Varighet
2021-2025