English version of this page

Redusert miljøbelastning fra masseforvaltning

Bygge- og anleggsaktivitet har store konsekvenser for klima og miljø. Hvordan kan vi få til en overgang fra lineære til sirkulære løsninger gjennom bedre planlegging og regulering?

Gravemaskin fyller gravemasse på lastebil på en byggeplass

Foto: Troy Mortier på Unsplash

Bakgrunn

Byenes og tettstedenes store byggeaktivitet medfører utgraving og sprengning for å tilrettelegge og klargjøre tomter til nye bygninger eller ny infrastruktur. De utgravde massene må håndteres. Det er utfordrende å anvende de store volumene masser av ulik type lokalt eller i andre prosjekter. De krever arealer til mellomlagring i påvente av behov, arealer til rensing og sortering for å lage anvendbare fraksjoner og kvaliteter, og arealer til permanent deponering. Transport av store volum masser er en utfordring når det gjelder veikapasitet, risiko og utslipp.

Masser som ikke sendes til gjenbruk eller resirkulering, er å anse som avfall. Den enkleste løsningen i dag er å ofte å kjøre disse massene til deponi. Det er gjort anslag som tilsier at 80 prosent av massene havner på deponi.

Grunn, fundamenter og uteområder i byggeprosjekter har behov for tilførsel av masser av ulik kvalitet. Utvinning og tiltransport av disse medfører også arealbeslag og belastning på veikapasitet, risiko og utslipp. Stor økonomisk aktivitet i Oslo-regionen og andre byregioner, kombinert med manglende gjenbruk og gjenvinning av masser, gjør at massehåndtering gir betydelige negative konsekvenser knyttet til ressurs- og energiforbruk, og forbruk av natur i vid forstand.

Om prosjektet

Problemstillinger:

  • Hvordan påfører byenes og tettstedenes bygge- og anleggsaktivitet omlandet miljøbelastninger i form av masseutvinning, håndtering og deponering med tilhørende transport?
  • Hvordan kan energibruk, klimagassutslipp, forurensning og arealbeslag som følge av byutvikling og fortetting bedre inkluderes i utbyggingsprosjektenes konsekvensvurderinger og -analyser? Her vil vi studere både myndigheters og private aktørers arbeid.
  • Material- og energistrømmene er i dag er mer eller mindre lineære. Hvordan kan de endres i retning av å bli mer sirkulære? Her vil se spesielt på betydningen av lov- og regelverk.

I prosjektarbeidet inngår dokumentasjon av:

  • massestrømmer ut og inn for et utvalg byggeprosjekter, inkludert klassifisering av massene i nye originalmasser, masser til ombruk og masser til gjenvinning/resirkulering.
  • miljøbelastning og årsakene. Det vil bli knyttet til de ulike leddene i kjeden/massestrømmene, og vi vil undersøke potensialet for reduksjoner.
  • praksis. Vi vil ta for oss praksis i kommunene ved behandling av utbyggingssøknader og reguleringsplaner, og ved etablering av massedeponier, i tillegg til praksis i bygge- og anleggsprosjekter i offentlig og privat sektor. Hvilke regelendringer og incentiver kan gi endringer/forbedringer i praksis?

For å kunne redegjøre for de formelle prosessene vil prosjektet gå gjennom lovgivning, kontrakter, rettspraksis og andre dokumenter. Praksis kartlegges og beskrives gjennom intervjuer og dokumentanalyser. I arbeidet vil prosjektet ta kontakt med byggherrer, entreprenører, offentlige myndigheter, politikere og noen av de større mottakene.

Høsten 2023 blir det gjennomført en studietur til Nederland, et land med betydelig mindre bruk av deponier og mer gjenbruk og gjenvinning enn Norge.

Prosjektleder er professor Bjørnar Sæther ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Publikasjoner

Varighet

Februar 2023 – Desember 2024

 


 

Publisert 16. mars 2023 10:06 - Sist endret 27. mai 2024 18:51

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere