Virkelig offentlige byrom

Hvordan påvirker den energismarte og kompakte byutviklingen folks tilgang til gode og inkluderende byrom?

Fot skrått ovenfra av moderne byngninger og en åpen plass ved sjøkanten

Fjordbyen i Oslo er at av områdene prosjektet ser nærmere på. Foto: Martin Fisch/flickr

Bakgrunn

Våre byer og byområder preges av dagens politikk for energi- og klimaomstilling. Det bygges tettere og høyere i de sentrale delene av byen og rundt knutepunkter i kollektivtransportsystemet, for å få til en overgang til miljøvennlige transportmidler og reisepraksiser. Disse endringene har mye å si for de offentlige og halvoffentlige rommene i byen. De påvirker hvordan rommene er utformet og hvem som har tilgang til dem. Noen byrom designes med tanke på viss sosiale grupper, mens andre grupper er uønskede. Noen bydeler har mange offentlige rom, som parker, plasser, torg og lekeområder, mens andre igjen har få. Hovinbyen og Nydalen i Oslo er eksempler på nyere bydeler hvor det har vært mye diskusjon blant beboere og i media om det er tilstrekkelig med grønne områder og offentlige møteplasser.

I nye utbyggings- og fortettingsprosjekter er det i dag vanlig at private utbyggere og entreprenører står for mye av utformingen av uteområder i sine prosjekter. Selv om de skal gjøres i tråd med offentlig vedtatte planer, kan det føre til at byplanleggingen fragmenteres og at det blir vanskeligere å sette av og sikre tilgang til offentlige rom for alle byens innbyggere. Ved boligbygging er det utbyggere som må bekoste mye av arbeidet med å skape gode uteområder, og utgiften må dekkes av inntektene fra boligsalg. Dette kan føre til at det i noen områder med lav betalingsvillighet ikke vil lønne seg å legge mye innsats i fellesområdene. Dette kan føre til økte forskjeller mellom ulike deler av byen. Dessuten er mange av uterommene eid av private aktører, som kan legge begrensninger på hva som kan foregå der, selv om rommene oppleves som fellesområder.

Om prosjektet

I dette prosjektet setter vi søkelyset på disse byrommene, og om de er sosialt inkluderende, demokratiske og dermed offentlige. Vi undersøker eksisterende offentlige og halvoffentlige rom, hvordan de er utformet, hvordan de rammer inn og legger til rette for ulike sosiale praksiser, hvem de inkluderer og ekskluderer og i hvilken grad de bidrar til stedsidentitet. Dessuten ønsker vi å bidra til nye teorier, modeller og metoder for å utvikle sosialt inkluderende offentlige byrom, også med tanke på sammenhengen mellom rommene i en bydel og deres rolle i å bygge stedsbasert sosial kapital. Spørsmålet er hvordan vi får til en byutvikling som er sosialt bærekraftig og ikke bare kompakt og energismart.

Vi har valgt å fokusere på byutviklingen i områder i en transformasjonsprosess, som Fjordbyen og Hovinbyen i Oslo. Men vi undersøker også arbeidet med å få til inkluderende byrom i mindre byer og tettsteder, som Sandvika, Lillestrøm og Jessheim.

Prosjektleder og kontaktperson: Professor Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (UiO) – p.g.roe@sosgeo.uio.no

Samarbeid

I tillegg til forskere har prosjektet deltakere fra a-lab arkitekter, Viken fylkeskommune, Oslo kommune ved Bymiljøetaten, Bærum kommune, Lillestrøm kommune og Tromsø kommune.