Spis insekter - redd planeten!

I BBC-dokumentaren «Can Eating Insects Save the World?» ser vi elever på en barneskole i Thailand med lyst og iver hive i seg friterte sirisser til lunsj, som de selv har fanget kvelden før, og forsyner seg med glede mer enn en gang. Norske barn hadde nok rynket på nesa og heller gått sultne istedenfor å spise friterte insekter. Men vi burde kanskje følge i Thailands fotspor, og begynne å innføre mer insekter i dietten vår, fordi det å spise insekter kan kanskje være med å redde planeten.

Ifølge professor og FN-rådgiver Arnold van Huis er alt du trenger å gjøre for å redde regnskogen, forbedre helsa, kutte klimagassutslipp og redusere matbudsjettet, å spise insekter. Insekter er ekstremt miljøvennlige av mange årsaker. For det første kan de effektivt omdanne maten de lever av til spiselig kjøtt; de omdanner i gjennomsnitt to kilo næring til en kilo insektmasse, mens storfe til sammenligning bruker åtte kilo fôr til å produsere én kilo kjøtt. Dermed trenger vi i dag 10 kilo korn for å produsere ett kilo kukjøtt, mens vi trenger kun 1 ½ kilo korn for å produsere ett kilo kjøtt fra insekter. Ifølge BBC spiser vi i Vesten i gjennomsnitt 120 kg kjøtt per person, og i land som Kina er tallet 80 kg, et tall som vokser fort. Det sier seg selv at hvis 7 milliarder mennesker skal spise kjøtt fra ku eller gris, trenger vi enorme mengder fôr i året, noe som er problematisk for land, folk, dyr og planet, som har blitt diskutert i tidligere blogginnlegg (Matens mange ansikter, Dagros og soyaimporten og Bøf). De fleste insekter produserer også færre skadelige drivhusgasser, som metan, og de lever av det vi kaster, som matavfall og kompost. I tillegg reproduserer insekter seg raskt, i stort antall og på små arealer.

Å produsere insekter er dermed billig, tilgjengelig og etterlater et minimalt CO2-fotavtrykk sammenlignet med produksjon av fisk, fjærkre og kjøtt. Foreløpig i vestlige land finnes de fleste spiselige insekter i skoger, og det som finnes av insektsoppdrett skjer ofte på familiebasis og leverer bare til nisjemarkeder. Men ifølge FN skal det relativt enkel mekanisering til for få fart på insektproduksjonen. Fiskematnæringen, for eksempel, har lenge dyrket insekter, og insekter er allerede storindustri flere steder i verden. Ifølge BBC har Thailand over 15.000 husholdningsbaserte siriss-produsenter, og i Sør-Afrika er mopanelarve-industrien verdt over 521 millioner norske kroner, og er en viktig proteinkilde for lokalbefolkningen. Disse larvene, i likhet med mauregg i det sørøstlige Asia, blir betraktet som delikatesser, og selges for gode priser.

Omtrent 80% av verden spiser allerede insekter som en del av sitt kosthold. I vestlige land, derimot, blir det i beste fall sett på som noe man kanskje gjør på ferie i et eksotisk land, som en engangsopplevelse. For å løse matkrisen og miljøkrisen i verden, burde vi isteden inkorporere insekter i vårt daglige kosthold også her i Vesten. For å nå de store massene, må dette lanseres som delikatesser, og tilberedes slik at folk synes smaker så godt at de vil spise det igjen og igjen, istedenfor kun én gang. Den største utfordringen er de psykologiske sperrene vestlige folk har mot å spise insekter, noe smaksprøver og erfaring kanskje kan endre på, i tillegg til å inkorporere insektene i annen mat eller mose dem og lage «kjøtt»-kaker av dem for å gjøre dem mer gjenkjennelige for oss. I Nederland er det allerede flere selskaper som avler store biller, sirisser og markgresshopper, og i fjor sommer besøkte Nordic Food Laboratory (NFL) Nederland for å lære mer om tilberedelsesmetoder og muligheter for utvikling av insektbaserte retter i Skandinavia. Siden larver og gresshoppearter krever mye bearbeidelse for å få til en smak som appellerer til skandinaviske ganer, vil sjefskokk i NFL Lars Williams satse på skandinaviske maur, som visstnok skal være svært så smaksrike.

Stefan Gates har i dokumentaren «Can Eating Insects Save the World?» utforsket kulturer rundt om i verden og deres insekt-spisende vaner, der han forsøker å overvinne sin egne vestlige avsky mot insekter som mat i et forsøk på å besvare spørsmålet om det å spise insekter virkelig kan redde planeten. Hvis vi bryr oss om miljøet, bør vi i Vesten definitivt begynne å spise mer insekter. Vi spiser østers, snegler, og reker, så hvorfor ikke insekter? Istedenfor å spise den miljøskadelige scampien til middag, hvorfor ikke ta deg en miljøvennlig maur-salat eller gresshoppe-vårrull?

Bon appetit!

Bilder fra Wikimedia Commons