I august 2023 utga Framtiden i våre hender (FIVH) to rapporter: «Politikk for bærekraftige livsstiler i en klimakrise» og «Klimaulikhet i Norge». De to rapportene var utgangspunktet for Hanne Gustavsens innlegg på Includes årskonferanse i Oslo 1. november.
Hun startet med å vise hvor langt unna vi mennesker samlet sett er å leve et liv innenfor planetens tålegrenser. Samtidig ser vi at det er store forskjeller i klimagassutslipp og økologiske fotavtrykk mellom ulike deler av befolkningen. Basert på denne kunnskapen stilte hun spørsmålstegn ved om dagens tiltak treffer godt nok. Er det for eksempel tilstrekkelig å innføre flate avgifter, som kanskje i størst grad vil påvirke adferden til de med lavest inntekt?
Gustavsen tok til orde for at klimatiltakene i større grad må utgangspunkt i folks forbruk, basert på en kartlegging av hvilke forbrukeraktiviteter som er årsaken til store klimagassutslipp. Det vil være nyttig som veileder både for enkeltpersoner og for myndigheter som skal utforme politikk. Samtidig understreket hun at folks aksept av klimatiltak avhenger av at de oppfattes som rettferdige. For å få både en god effekt og en allmenn aksept bør virkemidlene være treffsikre overfor adferden til de som tjener best og slipper ut mest.
I rapporten «Politikk for bærekraftige livsstiler i en klimakrise» foreslås det en lang rekke konkrete tiltak innenfor forbrukskategoriene transport, bolig, mat og drikke, og annet forbruk, i tillegg til offentlig sektor. På årskonferansen presenterte Gustavsen en liste over politiske mål for utslippskutt og livskvalitet:
• Gjør ferier og jobbmøter uten flyreiser til førstevalget
• Skap en bilfri hverdag for flest mulig, og etabler bildeling som førstevalg ved bilhold
• Del mer på det vi allerede har bygget, og bruk bygninger og materialer om igjen
• Gjør plantebasert mat til førstevalget
• Begrens mengden forbruksartikler og frem deling, reparasjon og ombruk
Utvide verktøykassa
Vi tok en prat med de ansvarlige for de to FIVH-rapportene, Hanne Gustavsen og Tonje Orsten Kristiansen. I første omgang var vi interessert i å få vite mer om hva det innebærer å bruke et forbruksperspektiv i klimapolitikken.
– I klimapolitikken har man fokusert mest på produksjonssiden, og ikke så mye på etterspørselssiden. Det har blitt fokusert på å produsere ting på en grønnere måte, med vekt på teknologi og fornybar energi, forklarer Gustavsen.
Hun legger til at teknologi også er aktuelt i et forbrukerperspektiv, som for eksempel med overgangen til el-biler. Det er likevel noen viktige forskjeller på å ta utgangspunkt i forbruk i stedet for produksjon.
– Det handler om å rette virkemidlene mot etterspørsel og forbruk, i stedet for mot produksjon og teknologi. Det har vært veldig ensidig fokus på produksjonssiden til nå, og man oppnår ikke nok. Vi trenger å utvide verktøykassa. Når du fokuserer på produksjonssiden, handler det om å forbedre produksjonen, men hvis du går inn på etterspørselssiden, får du redusert hele forbruket, sier Kristiansen.
Det manglende fokuset på etterspørselssiden går igjen i politikken som er vedtatt på klimafeltet, påpeker de to. De trekker fram utslipp fra kjøttproduksjon og -forbruk som et eksempel på det.
– I jordbruket vil de gi kyrne metanhemmende fôr så hver ku slipper ut litt mindre – litt på samme måte som biodrivstoffpolitikken – men det tas ingen grep for å redusere forbruket av kjøtt slik at vi kan ha færre husdyr og dyrke flere grønnsaker. Dette til tross for at Miljødirektoratet har konkludert med at nettopp å få oss til å spise mindre kjøtt og mer grønt og korn, er det aller mest effektive klimatiltaket i Norge, sier Gustavsen.
Pyramiden
Effekten av å utvide klimapolitikken til å omfatte et forbruksperspektiv har stor støtte i fjorårets hovedrapport fra FNs klimapanel, påpeker hun. I den anslås det å kunne gi mellom 40 og 70 prosent ekstra utslippskutt sammenlignet med dagens virkemidler.
FN bruker et rammeverk kalt «unngå – flytt – forbedre» (avoid – shift – improve) for sitt forbruksbaserte perspektiv. Det har form av en omvendt pyramide, der «unngå» er øverst, og både favner bredest og skal prioriteres først.
– Pyramiden skal synliggjøre at du får størst effekt av å unngå forbruk og at tiltakene øverst i pyramiden bidrar til å muliggjøre tiltakene lenger ned. Rammeverket kommer fra transportsektoren, men FN utvider det til å bruke det på alle typer forbruk. For å hente et eksempel fra transport, så vil unngå-tiltak handle om å redusere transportmengdene. Faktiske eksempler på dette i Norge i dag er byområdenes reduksjonsmål for personbiltrafikken. Dette unngå-målet frigjør kapasitet og ressurser slik at vi kan ha større mulighet til å lykkes med tiltakene lenger ned i pyramiden, slik som flyttetiltak for overføring til kollektivtrafikk, sykkel og gange, eller forbedre-tiltak for innblanding av alternative drivstoff eller innfasing av elbiler, påpeker Kristiansen.
Enorm skjevfordeling
Et viktig poeng i Hanne Gustavsens presentasjon på årskonferansen var den enorme skjevfordelingen av klimagassutslipp, både mellom land og mellom enkeltpersoner og husholdninger. Ved å fokusere mer på forbruk får man øynene opp for disse forskjellene, påpeker de to representantene for Framtiden i våre hender.
– De rikeste 10 prosentene av jordas befolkning forårsaker nesten halvparten av verdens utslipp gjennom forbruket sitt. Det er også vi som øker utslippene mest. Kuttpotensialet er derfor veldig stort ved å rette innsatsen mot de utslippene.
Dette er også relevant for norsk klimapolitikk. Med henvisning til rapporten Klimaulikhet i Norge framhevet Gustavsen i sin presentasjon at dersom klimafotavtrykket til de 20 prosent rikeste husholdningene i Norge reduseres til samme nivå som gjennomsnittet blant resten av husholdningene, vil det kunne redusere Norges klimaavtrykk med 19 prosent.
– Samtidig er det en stor andel av verdens befolkning som har for lavt forbruk i dag. De får et større handlingsrom hvis den rikeste delen kutter noe av sitt. Av det gjenværende karbonbudsjettet blir det mere handlingsrom til dem, påpeker Kristiansen.
Et forbruksbasert klimaperspektiv, med mer fokus på rettferdighet, vil gi større muligheter til nettopp å ivareta interessene og sikre velferden til vanskeligstilte grupper, mener Kristiansen og Gustavsen.
– Det er så mange positive effekter av den typen omstillingstiltak. Det gir bedre livskvalitet for alle, sier Kristiansen.